Uflaks med stor U

Jeg var ikke alene om å punktere under Terrengsykkelrittet i dag, men jeg var antakeligvis først ute! 

Allerede etter 400m over en gresslette på Haraløkka gikk det gæernt. Jeg lå i andre posisjon og hadde full kontroll i front. Da en liten gjørmepytt skulle forseres midt på sletta dro jeg i styret og steilet framhjulet over, slik det er vanlig å gjøre for minimalisere gjørmespruten på sykkel og drivverk. Akkurat idet jeg kjørte over på bakhjulet med tyngden godt plassert bak setet hørte jeg den stygge lyden vi syklister frykter så sårt: ”dunk” – og rett etterpå en vislende ”ssssssssssssssss”. Bakdekket ble slått såpass hardt av en spiss stein at det tubelesse systemet ikke holdt engang. Etter få metere satt jeg på felgen og både fart, positive tanker og selvtillit sankt proposjonalt. Men alt kan repareres og jeg var ikke sein med å slenge inn en slange og med hjelp av publikum fikk jeg tilbrakt en større håndpunpe slik at dekket snart var tilbake i sin fulle størrelse.

Selv om toget for lengst hadde gått og teten sikkert passerte rundt Nøkkelvann idet jeg spant ut fra Haraløkka og start/mål-området, ble tanker og mål mobilisert om og ny giv og guts var på plass. Jeg kjørte det jeg var mann for inn til første terrengparti med konstant laktatproduksjon i beina. Det gjorde ingenting, for snart var det av sykkelen og tusle: juniorfeltet lå nemlig på rekke og rad foran meg og da var det bare å følge strømmen og hente seg inn. Ingen hast da det å kjøre forbi på en liten, smal og teknisk sti gir liten – om ingen, - tjent avkastning tidsmessig. Jeg måtte vente til neste grusparti.

Selv om jeg viste at gutta i tet kunne kjøre fritt som de ville i front i terrenget hvor jeg måtte gå og stå i kø, trøkket jeg til på grusen da det åpnet seg. Det var trøkk og fart og krefter i kroppen. Og det gav meg et positiv svar på at formen er i anmarsj og at jeg er i rute, rent formmessig. Selvfølgelig hjelper det lite når slike tekniske uhell rammer en.

Jeg røk på en punktering rett før vending etter 1 runde og takket for meg. Neste ritt var allerede i hodet og forberedelsene og planen mot det var nå i fokus. Jeg brukte dagen til å forbedre meg teknisk på sykkelen i kanskje norges råeste tekniske terrengsykkelløype i godt vær og med god stemning rundt løypa.

Tatt i betraktning at jeg ikke er 100% frisk etter Å i Heiane som gikk i 7 grader og striregn forrige lørdag og heller ikke ennå i toppform, er i hvert fall vissheten om at jeg er i tidenes fysiske form og på hugget mentalt godt å slå seg til ro med. Jeg ser framover ettersom det ikke var noe jeg kunne gjort annerledes ved 1.punktering i starten. Ren og skjær UFLAKS!

Gratulerer først og fremst til lagkammerater på teamet Heidi som vant kvinner senior og Håkon som okkuperte 2.plassen på pallen. Og vel gjennomført alle dere som syklet, enten 1 eller 2 runder i Østmarka i dag. Dere er skikkelige terrengsyklister!

På onsdag går Nissancup av stabelen på Gullhaug, 5min unna huset mitt. Så da sees vi der, om ikke på Montebellorittet i Sande neste lørdag.

God helg. Jo