Trans Germany 3.etappe – sol og sykkelskille

Dagens etappe fra Lermoos til Garmin Partenkirchen bar preg av 3 seige, bratte og lange klatringer fordelt over 84km. Håkon og undertegnede – Jo, - avanserte begge på resultatlista og var hhv 6 og 11 minutter bak dagens vinner og regjerende verdensmester Alban Lakata. 

Det gjorde godt å stille på startstreken i dag tidlig i kort sykkelshorts og trøye mens sola medgjørlig utstrålte sin varme. Brilleglassene var skiftet til mørke og løypene hadde tørket opp etter 2 dager med regn. Håkon hang med teten i første motbakke (dvs. et fjell gir vel heller bakkens lengde og stigningsprosent en mer korrekt beskrivelse) mens jeg klorte meg fast i en gruppe bak. Etter hvert lå jeg sammen med Lars Ragnar Manengen i en gruppe på 10 mann. Her var det i tillegg til oss to nevnte nordmenn kun én danske som i det hele tatt tok føringer og gikk rundt i ”rulla”. Det endte med at vi kjørte ifra alle mann mot slutten og tok knekken på selv den minste italiener i siste bakkekneik.

Av logistikkmessige årsaker fra arrangørens side ble mål lagt til toppen av en siste, bratt motbakke – slik at de siste 6-7 km ned og inn i Garmin Partenkirchen som utgjorde rittets egentlige målområde ble gjort som en transportetappe uten tidtaking. Derimot var det satt opp en spurtpris til den som forserte det 300m lange oppløpet i byen – heiet inn og omringet av et folkehav i topp stemning, - gjorde etappen til noe spesielt og fint. Vi setter vår lit til Arild som teamets beste spurter -  uten å fornerme eller undervurdere gutta i Team 2-gjengen om noen der skulle være i besittelse av korte, eksplosive muskelfibre!

I morgen venter den lengste, men til gjengjeld ”letteste” etappen, i hver fall den med færrest høydemetere. Så Vidar Bakken har byttet til stiv gaffel på 29ern sin, og tross stadig tyngre bein har vi med oss god ekspertise og hjelp i fire masserende never i John Martin og Vidar Glende, slik at morgendagen blir grepet med frisk mot og nye forventninger og opplevelser. Selv har beina mine, som under første etappe var tunge som gull (!), bare blitt bedre og bedre for hver dag. Så jeg ser i hver fall framover og gleder meg til 4. og siste etappe på 94km og ca 1300 høydemetere i morgen. Rene Birkebeinerrittet det!

Høres. Hilsen Jo Nordskar