Toppidrettsutøvere kontra soffautøvere

Som jeg skrev i forrige innlegg om lavkarbo ønsker jeg å dele mine erfaringer og ytre personlige meninger om og rundt ernæring og kosthold. Det har jo i det siste dreid seg om lavkarbo og hvor resultatgivende det har vært og er for noen mennesker... men vi er jo ikke like, er vi vel?

Selv har jeg prøvd både fullkarbo, middelskarbo, lavkarbo og nullkarbo. I kortere perioder på høsten, rett og slett for å kunne ytre min egen mening og dele erfaringer jeg har gjort meg. Og da kan jeg slå fast med en eneste gang at karbohydrater må være og har alltid vært en del av næringssammensetningen som en toppidrettsutøver som bedriver utholdenhetsidrett inntar. Så enkelt. Det er min erfaring.

Når det gjelder mennesker som er overvektige eller rett og slett ikke beveger seg særlig mye, så er saken annerledes. Som jeg skrev i det forrige innlegget må vi se livssituasjonen og aktiviteten hos hver og enkelt av oss i sammenheng med næringsinntaket. Og også sammensetningen av de ulike ingrediensene. Jeg tenker at vi enkelt kan dele inn folk i 3 grupper; toppidrettsutøvere (karbo+), mannen i gata (karbo medium/minus) og overvektige som skal kvitte seg med kilo (tilnærmet nullkarbo). Men så enkelt er det kanskje ikke allikevel. Og for å sette det på spissen er jo en polfarer i kategorien toppidrettsutøver. Men om du skal gå i 90 dager på isen i -30 grader i veldig lav fart, ja, da er det fett du bruker og fett du må fylle på med. Og i den andre enden kan jo en overvektig person som skal kvitte seg med overflødige kilo, MEN som trener daglig, ha behov for litt karbohydrater i et kompleks og fullverdig sammensatt kosthold.

Derfor kan man diskutere i hytt og pine, opp og ned, fram og tilbake, rundt dette temaet. Men når alt kommer til alt og vi blander alt i en gryte koker det ned til følgende:

- Inntaket må være lik forbruket. Det gjelder folk flest. Altså spiser du like mye energi som du bruker, ja da er du enkelt og greit i balanse med kroppen. Noen ganger trenger riktignok hodet litt ekstra sukker og i jula kan vi kose oss med ekstra god mat, men sett i et stort perspektiv er dette en enkel, matematisk formel: inntak = forbruk. Når det gjelder overvektige personer må man selvsagt redusere inntaket i forhold til forbruket.

Og her ligger nøkkelen til problemet (tror jeg). At vi mennesker i dag beveger oss for lite og forbrenner mindre enn det inntaket og forbruket vi sper på med, jevnt over.

At vi nå plutselig skal kutte ut alle karbohydrater i kostholdet, liten som stor, slank som feit, finner jeg skremmende og lite logisk. Vi trenger et harmonisk og balansert kosthold med både karbohydrater, fett og proteiner. Samt mineraler og vitaminer (pluss masse annet). Tar vi bort en faktor mister vi balansen, harmonien og livskvalitet over tid. Jeg tror vi  mennesker er skapt for å leve etter de ingrediensene den geologiske sammensetningen i jorden gir oss der vi vokser opp, bor og lever. Det har vi gjort i tusener av år og det kan vi fortsette med. I Norge dyrker vi poteter, selleri, kålrot, gulrøtter og rødbeter. Sistnevnte er foresteten veldig godt å lage sprø, rødtbetchips av (!).

I andre deler av verden dyrker de bananer, fiken, mango og ananas. De har ikke et livsnødvendig behov for å inportere kålrot for å overleve på får-i-kal i Indonesia, og tilsvarende må ikke vi i Norden ha tropiske frukter og appelsinjuice for å dekket dagsbehovet av C-vitamin. Viste du at det finnes 400 % mer C-vitamin i paprika enn i appelsin? Eller at det er 5 ganger så mye Natrium i en brokkoli enn i en mango?

Poenget mitt er ikke at vi skal slutte å spise mandariner og klementiner, men bevisstgjøre om at vi er skapt for å overleve på de premissene naturen har lagt til rette for oss hvor enn vi bor. Spiser vi litt av hvert, men med måte. Beveger oss tilstrekkelig i forhold til inntaket så slipper vi å eksperimentere med bare å spise fett, eller bare å spise karbohydrater. Alt med måte og balanse og variasjon i kostholdet er mitt råd!