Nissancup på Skullerud

I dag var det på’n igjen med ritt. Ikke å forakte det når Nissancupen handler like mye om sosial omgang mellom klubbene, som konkurranse. Det var et godt kvinnefelt til start, selv om mange av oss var i forskjellige klasser. Omtrent hele første runde gikk fint...

Like før runding til mål sa det plutselig pang bak meg, og dekket var vrengt av felgen. Jaja, uten slange, tenkte jeg at rittet var over for min del, og startet og vandre nedover mot mål, men hyggelige klubbkamerater stoppet opp og tilbød meg både slage og nytt bakhjul. En blir jo nesten målløs av slik hyggelig oppførsel;) Jeg fikk så kjøre videre, og ta opp jakten på damene som hadde passert. Kveldens utfordringer var ikke over, for en halv runde etterpå var bakhjulet flatt igjen det. Denne gangen var det lysluggen Ole Hem som kom til unnsetning og jeg fikk satt på kveldens hjul nr.3. Hvis du plusser på et par chainsøkk så kan man jo si at dette ble kjempefin trening på to ting; mekking og aldri gi opp, selv om det butter imot!

Heidi