Et annerledes N3-ritt (sett med Ola Bustads øyne)

Ambassadør Ola Bustad forteller her om sin opplevelse i helgen.....

Etter drøyt 20 år med aktiv terrengsykling var kanskje tiden inne til å teste ut legetjenesten i disse rittene.

Siden starten på 90-tallet har jeg sett på meg selv som terrengsykkelrytter. Det betyr 20 år med ubeskrivelig mange begeistringens øyeblikk på to hjul.

Fantastiske naturopplevelser sammen med gode venner er nok den viktigste grunnen til at jeg frivillig aldri vil parkere sykkelen. Samtidig er noen av oss laget slik at noe av det mest frydefulle vi kan oppleve, er at vi i brøkdelen av et sekund er litt usikker på om vi har kontrollen, før den hentes inn igjen.

Hvis endorfinene utgjør hovedretten, kan man si at adrennalinet er et slags avhengighetsskapende kryddertilbehør…

På lørdag skulle jeg innta en terrengsyklingens treretters middag under N3-rittet på Norefjell.

Fra starten på Norefjell SPA bestod aperetifen i oppvarmingen opp til første spurtpris.

Forretten var utforkjøringene ned slalombakken, hovedretten fantastiske stiparti i Norefjells indrefillet av flyt-stier tilrettelagt av gourmetkokken Kristian Torgersen. Etter rikeligemengder hovedrett, var nok noen allerede mette da den ganske tunge desserten med de til dels voldsomme stigningene opp til mål skulle inntas.

Jeg fikk dessverre bare så vidt smake på forretten. Etter et snaut minutt utforkjøring gjorde jeg et sporvalg jeg kunne spart fire sekunder på, men som i stedet påførte meg en DNF.

Jeg skulle passere en kar som likte bremsene bedre enn meg, og tok en linje på utsiden av stien som gikk rett i en liten grøft (som var godt skjult av gress). Grøfta passet akkurat mitt 26” hjul, jeg opplevde 30-0 km/t på 0,2 sek.

Over 20 år som terrengsykkelrytter har gitt meg en del skrubbsår og lårhøner. Men aldri noe som krever legesjekk. Når jeg landet på hodet og hørte en kraftig knasende lyd i nakken var jeg overbevist om at den var knekt og tenkte at tiden var inne til å sjekke ut hvordan legetjenesten egentlig fungerer på et ritt.

N3-rittet får terningkast 6 på den delen også.

I tillegg til at apparatet med røde kors var usedvanlig raske og profesjonelle har N3 evnen til å tiltrekke seg bra folk på startstreken. Fredrik Stormo er en av dem. Han stoppet, og organiserte alt inntil hjelpekorpset var på plass. Det var bare så vidt jeg fikk overtalt han til å sykle videre. Da var hele feltet passert, og løpet selvfølgelig ødelagt. Gøy å høre at han tok utforprisen senere i løpet.

Drøyt fem timer helt i ro på ryggen i våken tilstand, der man blir løftet rundt og ikke kan se på annet enn det som tilfeldigvis befinner seg rett over, kan ikke anbefales. Når jeg etter fem timer kunne ta av kraven og reise meg igjen, angret jeg likevel ikke. Jeg ville tatt de samme forholdsreglene igjen selv om fasit var; ingen brudd, og så godt som sikkert, ingen varige men.

Man rekker å tenke litt på fem timer. Jeg trengte ikke så lang tid til å tenke at ingen aktivitet er verdt invaliditet eller død.

Samtidig - så lenge aktivitet er livet, kan man ikke slutte med det selv om det innebærer litt risiko.

I løpet av 20 år som sykkelrytter har jeg sikkert falt et tusentalls ganger i stor og liten fart. Det har gitt meg noen arr, men så langt ingen skikkelige skader. Jeg slapp med skrekken denne gangen også…

Tankespinnet som foregikk mens jeg lå der på ryggen kan jeg trolig skrive en bok om, men den kort oppsummerte versjonen er:

Legetjenesten på N3-rittet fungerte optimalt.

Fredrik Stormo er en bra mann.

Vi sees snart på to hjul!

Hilsen Ola Bustad