Dobbelseier til Pocketvalley

Lørdag ettermiddag løp jeg N3-løpet på Norefjell - siste ledd i Norefjelltrippelen som for første gang er blitt arrangert med ski, sykkel og nå avsluttende løp. 21km i fjellterreng ventet og med gode løpere/skiløpere på start, skulle det bli en knallhard dag i joggeskoene. Med gode vondt og godt som resultat!

Været strålte, en skyfri, blå himmel hang over oss og stemningen var fantastisk denne friske, deilige septemberdagen på Norefjell. Da fellesstarten med Anders Aukland i spissen løp ut fra start var allerede flere hundre mennesker på vei opp fjellet, i det som var Norefjellmarsjen.

Aukland som også bor i Lommedalen, la seg i tet fra første skritt og vant den første spurtprisen etter 6-7 km. Jeg åpnet noe mer forsiktig, men i løpet av de første 8km hadde jeg hentet inn Anders. Jeg spant forbi og vi ble liggende sammen. Praten gikk lett om ritt, trening og de nydelige omgivelsene, mens gjørme, lyng og våte myrer underkastet seg de brutale piggene under joggeskoene våres.

Vi gikk inn i starten på den virkelige motbakken; ca. 30min med 500 høydemetere rett opp i ett strekk. Dette var også en pris, klatreprisen, og da vi begynte å klatre lå jeg foran. Vi løp hele veien opp til Høgevarde som høyeste punkt på løpet. Jeg dro et godt stykke, men da den Olympiske langrennsmesteren fra Salt Lake i 2002 kneppet til ennå et par hakk innså jeg at det ikke lenger var tilstrekkelig med luft rundt meg. Antagelig var det høyden som gjorde utslaget med den stadig tynnere luften, så jeg måtte slippe ryggen på Anders.

Ned mot mål ble det endel ufrivillig orientering da merkinga på løypa viste seg noe uklar og upresis, men det hører jo også med og tilslutt så jeg den hvite ryggen til Anders et stykke nedenfor meg. Da det gjenstod 2km begynte jeg virkelig å kjenne utmattelsen melde seg. Jeg stablet meg videre og tilslutt så jeg ”500m til mål”-skiltet foran meg. Nå gjenstod kun få meter, bare å rulle inn... Med ett snublet jeg! Hodestups gikk jeg ned for telling i myra. Noen turgåere rundt meg sa ”kumsete”, men jeg sa ”åhh! Se, det er MULTER i myra...ned på kne og plukke”.

Da jeg omsider kom meg på beina og kjente meg betraktelig redusert med et litt haltende høyre bein hørte jeg det knekke i kvister bak meg. En ny løper på vei opp i ryggen på meg. Vi har løpt en halvmarathon, også blir jeg nå tatt igjen når det gjenstår 300m av løpet! Jeg gav jernet ned mot mål, men det bygget seg opp til et spurtoppgjør. Spøkelseskladden som hang på hjul lå tett i rygg, og da jeg – slørete i blikket og med subbende skritt, - gjorde et forsøk på å spurte mot mål, smatt han forbi ned den siste skråningen. Jeg så for meg mål rett fram, men den strore, røde mål-pølsa viste seg å stå oppreist et stykke mot høyre hvilket gjorde at jeg var helt på bærtur med retningen min... og det stemte jo bokstavelig talt også ganske så bra....

Det var mye folk og god stemning i målorådet. Sola skinte om kapp med de blide ansiktene som gav gjennspeil av munterhet, latter og smil i de store ølglassene. Et flott arrangement.

I M-Elite ble pallen kledd av Anders Aukland på toppen, undertegnede på plassen under og trippelvinneren Morten Eide Pedersen på tripp-trapp-tredje-plass. Med andre ord 2 ganger Pocketvalley på pallen i N3-løpet.

Sportslig, støl og stiv hilsen fra Jo