Å i Heiane 2011

Sesongstarten i Norgescupen i marathon terrengsykling gikk av stabelen lørdag. Tross 7 grader og regn var det et gledelig stort startfelt på plass i Birkenesparken i Birkeland, klare for rock´n roll i en av norges tøffeste terrengsykkeltraseer.

Alt i alt 180 ryttere hadde tatt turen til sørlandet og i overkant av 1/3 var påmeldt i eliteklassen. Klokka 12 ga vi gass ikledd skoovertrekk, lange ermer og regnjakke mens det falt vått og kjølig fra himmelen. Selv hadde jeg klare arbeidsoppgaver underveis og gledet meg til årets andre ritt. Etter en lang, god og jevn treningsperiode gjennom vinter og vår, slapp jeg først opp på timeantallet i forrige uke. I tillegg til at pollensesongen er i full sving her hjemme hvilket påvirker kroppen og luftveiene mine betydelig, visste jeg at toppformen ennå ikke har slått fult ut ”i blomst”. Jeg kjente meg allikevel sterkt, trigget og bra under lørdagens konkurranse der det allerede etter 30min ble strekk i feltet.

Etter 1.terrengparti lå jeg i front med Lars Ragnar Manengen og Greg Saw. I likhet med sistnevnte kjørte jeg på 29er, jeg med Maxxis Ikon 2.2” dekk som gav meg solid grep og god rull hele rittet. Med J.K. Svaland 50m bak tettrioen vår, på samme lag som Greg, ble det til at Manengen og jeg kjørte rulle og samarbeidet inn i neste terrengparti.

Det ble kjørt hardt i alle terrengpartiene i håp om å lage luker på hverandre, men vi satt som lim på hverandres bakhjul. Ingen kom løs fra hverandre. Regnet dynket klærne søkkvåte og kroppstemperaturen falt stadig. Det gjorde det for min del umulig å gire med tommelen og fingrene og bremsehendlene fant jeg knapt fram til i utforbakkene. Under slike forhold gjør det i hvertfall for min del svært vanskelig å ta til seg næring. Hverken drikke eller barer/gel pga manglende motoriske fingerferdigheter. Jeg mistet to flasker da håndgrepet sviktet! Men det var til en viss grad likt for oss alle og det gjelder å holde de negative tankene på avstand.

Da vi skulle stupe inn i et terrengparti på siste runde tvinnet det seg plutselig en lang og myk grein rundt kassetten på bakhjulet. Jeg lokaliserte uhellet straks og hoppet raskt av sykkelen, akkurat i det vi brakk inn i en siste kneik. Da jeg omsider hadde spunnet pedalene ikke en, to eller tre, men fire omdreininger tilbake og den godt innviklede kvisten endelig var løs, hadde 3 blitt til 2; Manengen og Saw var forlengst over bakketoppen og 1min gikk fort før jeg spant etter.

De siste 40min av rittet var en lang, kald og tøff jakt – så vel etter kroppsvarmen og de positive tankene som etter dueoen i tet. I nest siste terrengparti følte jeg det gikk ½ meter tilbake for hver meter jeg dro meg fram. Kroppen var totalt utmattet og tom på næring og krefter. Ingen følelse i hverken fingre eller armer var å kjenne og den svarte rullgardinen ble trukket for flere ganger så jeg nesten kjørte ut. Beina gikk så vidt rundt, men med ett stod Greg i veikanten med flatt dekk og spurte etter pumpe/patron. Jeg var large, stoppet og gav fra meg den ene patronen. Da jeg svingte inn på skiskytterstadion ved målgang og hadde 3min igjen ble jeg tatt igjen av Lars Ove Thoresen. Han kjørte sterkt og tok 2.plassen bak Manengen, som var drøye 2min foran meg i mål.

Tatt både de to foregående årenes Birkebeinerritt og NM marathon i Trondheim i fjor i betraktning, har jeg aldri noensinne vært så redusert, kald og ferdig som da jeg rullet (ja, beina hadde forlengst sluttet å gå rundt!) gjennom målseilet og bokstaveligtalt falt av sykkelen. Den neste timen ble tilbrakt under varme ullpledd og over vaffeljernet i kiosken, som antagelivis var det varmeste stedet på hele Birkenes stadion denne lørdags ettermiddagen.

Nå mange, lange og varme dusjer senere tenker jeg at pallen i første NC var en god start og bekreftelse på egen form denne sesonginnledningen. Ingen tvil om at jeg er bedre forberedt i år på alle måter, og mer vil komme. Toppen er ennå ikke nådd.

Før jeg retter blikket framover mot neste ritt førstkommende lørdag, Terrengsykkelrittet i Oslo, vil jeg sende en takk til arrangørene og de utstasjonerte på matstasjoenen langs løypa. For stålmoral, dugnadsånd og et – om ikke strålende (...) så supert arrangement.

For resultater fra helgen se:

www.

Hilsen Jo N