Tid for trening

Når det er konkurransesesong går treningsdosene ned. Dette er naturlig for å nyte overskudd til konkurranser som krever mye krefter både i selve rittet og antall reisetimer i den forbindelse suger energi. Likevel er det viktig å legge inn noen treningsperioder i mellom de store målene for sesongen slik at formen ikke går tapt fordi treningsbasisen minker.

Denne uka har jeg lagt inn store mengder trening. Dette har vel egentlig ikke vært planlagt til det fulle, men som et resultat av min nysgjerrighet på å utforske treningsmulighetene på et nytt sted. I helgen har Christian og jeg vært ute på to langturer i fjellheimen her borte på Rjukan. Lørdag kjørte vi til Rjukan-Atrå-Husevoll Gvepseborg-Ryesvei- Rjukan. Det var en fin tur frem til Bergva, men derfra var ikke ”sommerstien” særlig syklbar dessverre. Det ble mye gåing med sykkelen ved siden av og til tider oppå ryggen fordi terrenget var så bratt - jeg hører rykter om at slike stier har fått et navn blant Follo SK yngre ryttere; ”ChristianSti...” Christian er nemlig veldig glad i å finne nye stier, men det betyr også at han bommer noen ganger, og da må man ofte snu. Denne gangen var vi enige om hvilken sti som skulle utprøves, men det er ikke
alltid kartets stiplede stier svarer til forventningene....På den positive siden var dette veldig bra trening likevel, og vi fant til slutt grusveien som tok oss til nedfarten ved hjelp av Ryesvei (avslutningen på Helterittet). En lang og tåkebelagt tur i fjellet, men smilene hang løst likevel.

I dag var vi klare for en ny dag på tur. Det regnet da vi dro og det regner fortsatt. Det er likevel varmt, også tok vi med oss ullgenser og nye hansker i sekken. Vi syklet oppover mot Gaustablikk og tok Kjerringsveien som går rundt foten av Gaustatoppen. Kjerringsveiven er et årlig arrangement her i Rjukan som gikk av stabelen i går. Det gikk ca. 2000 kjerringer der, så vi tenkte at denne stien måtte da være tråkket opp, og god å sykle på. Vi ble ikke akkurat overbegeistret over hva som møtte oss. Noen partier i løypa har store steinpartier som var såpeglatte, og fordi vi ikke hadde lyst til å brekke bein eller tenner, måtte vi gå litt av og på. Etter å ha gått et stykke ble stien mye bedre og vi fikk
en fartsfylt og morsom nedkjøring. Vi syklet videre til Krokan og derfra tilbake til Rjukan.

Etter slike lange turer i regnet er det ekstra godt å komme inn i sofaen og middagen smaker enda bedre selv om den ble laget på fredagen...:)

Heidi