Seiser Alm, Cortina og Toblach

Det var flere som trakk mot det øverste skylaget i helgen. Først i Cortina og Dobbiaco/Toblach. Så gikk turen rundt Sella-masivet og opp på over 2000 meter i Seiser Alm.

Stikkord for turen: skøyting, espresso doppio, italienere, kaotisk snøvær, skyfri himmel dagen derpå, "trikkeskinner" og bikjesukker... 

Forrige fredag leide jeg en Fiat Punto på Verona flyplass. Den tok meg greit tilbake til Gardasjøen mens gresset ennå viste seg og sola skinte. Etter en natt med snøfall og en meget kjølig og snøfull værmelding i vente, fikk jeg byttet om til en VW Tiguan. Et solid og lurt valg da Dolomittene noen timer kjøring lengre nord i Italia åpnet slusene for nysnø og kaos. Over fjellpass på over 2300 m.o.h bar det og opplevelsene lot ikke vente på seg:

- Cortina først. En sprek og hyggelig gjeng fra Norge og NRP inkludert kompis og sponsor Christian Stabell Eriksen var på plass. Lørdag gikk de et 31km langt skøyterenn fra Cortina til Dobbiaco, i samme traseé som Tour de Ski. Dagen var det klassisk 42 km i motsatt retning og målgang på torget i Cortina. Jeg overværet seansen med GoPro kamera og italienske gloser fra sidelinjen under rennene.

- Corvara var neste destinasjon, først over Passo Falzarego så Passo Valparole. De majestetiske fjellene gjør oss mennesker små når man befinner seg midt i gryta! Christian og jeg var enige om at bakker er et relativt begrep; opp Holmenkollen blir liksom ikke like tøft når beina har tråkket seg gjennom italiensk terreng noen dager!

Så var det dette med italiensken som jeg jobber med å lære meg. Den må ut i praksis for å feste seg, bare gloser funker ikke. Så da jeg skulle spørre om litt brunt sukker til cappucinoen, altså "zuccero di CANNA", endte det med at jeg i stedet sa "zuccero di CANE" - hvilket fikk servitrisen til å sette opp et meget spørrende ansiktsuttrykk. Cane betyr nemlig hund...! Man lærer sålenge man lever, og den som intet prøver får heller intet svar.-)

- Passo Gardene, 2317 m.o.h, tok oss videre over til Seiser Alm dagen etter. Som syklister følte vi trang til å slippe oss løs på sykkel utfor i disse bakkene og klatre atter nye pass når toppen var nådd. Et mektig landskap der forøvrig to av årets UCI marathonritt blir arrangert i hhv Villabassa og Val di Fassa, en forlengelse av Val di Fiemme. 

Etter 2 dager med skøyting på Seiser Alm-platået er jeg nå tilbake i Norge, og gleder meg til å se igjen laget. Vi skal samles i Nordmarkas hyggeligste turisthytte, Løvlia Skistue. Hva som står på programmet der er en overraskelse i følge sportssjefen, men at jeg tar meg 2 fridager nå sier vel sitt om hva som er i vente... he he. 

Jo