NM helg i Trondheim

I helga var hele laget samlet for å kjøre NM rundbane og marathon. Vi dro hjem med både smil og litt mindre smil om munnen.

Vi bodde denne gangen på Trøndertun folkehøgskole. Vi bodde under perfekte forhold med fire måltider om dagen, klesvaskemuligheter og fine dobbeltrom. Med andre ord ingenting og klage på. Men vaskerommet var denne gangen høyst nødvendig. Himmelen var grå allerede fra torsdagen av, og det så ikke ut til at det skulle bli noe lysere i løpet av de første dagene som var i vente. På fredag bøtta det bokstavlig talt ned, og vi kunne se at lørdagens marathon etappe skulle bli enda våtere. Det var faktisk meldt opp mot 25 mm nedbør! Lørdagen kom, og Arild, Kristian og Jo stilte til start. Temperaturen var ned mot 5 grader, så misunnelsen var liksom ikke der...

Startskuddet gikk, og jeg, Jon Martin, Anders og Ole hoppet i bilen for å rekke første lange sone. Jo, Bjørnstad og Manengen hadde allerede fått et lite forsprang, og så sterke ut. Like bak kom Kristian og Arild forbi. På 2. lange sone var tetgruppa blitt til to. Heldigvis var Jo en av dem. Arild passerte og Kristian, inkludert mange andre måtte stå av pga kulde og forfrysninger. Vi hadde derfor kun to mann igjen i løpet og la alle aksjene på Jo som lå i tet. Manengen var desverre hakket sterkere mot slutten, og dro fra. Uansett fikk vi et sølv og skryte av, takket være Jo.

Så kom mandagens rundbane ritt. Selv var jeg meget skeptisk på meg selv. Ryggen har i den siste perioden vært en stor plage, og jeg var bekymret for at den skulle sette en stopper på NM også. Smerten og stivheten i ryggen kommer uansett ikke før etter en liten stund, så jeg var nødt til å prøve. Jeg fikk låne Anders sin frirulle og varet opp godt. Heldigvis hadde regnværet gitt seg fra lørdagen, så løypa hadde blitt betraktelig tørrere.

Til startstreken stilte jeg, Arild og Jo i seniorklassen, mens Ole skulle forsvare NM tittelen i juniorklassen fra i fjor.Ut fra start viste Ola Kjøren og Ole Christian Fagerli muskler, og satte farta i front. Jeg, Jo og Henrik Kippernes lå på slep, og dannet etterhvert en fin rekke med 5-15 sek mellomrom. Desverre fikk jeg ikke kjørt lengre enn ut på runde to. Korsryggen gikk i spenn, og jeg kjente at det snart var stopp. Jeg kjørte på i en halv runde til. Men da jeg kjente en kriblende følelse spre seg nedover beina, begynte tråkket å gå treigt. Overkroppen ble også ukontrollert, og de tekniske partiene ble rett og slett umulige å beherske med stil. Smerten spredte seg nedover beina, og jeg måtte se meg nødt til å stå av. Utrolig bittert, men ingen valg der og da. Jeg krysset heller fingrene for Jo og Arild. Begge hadde marathon løypa i beina, og de så nokså slitne ut begge to. Jo var hel kake fra lørdagen, og måtte stå av en runde etter meg. Arild klarte heldigvis å fullføre, selvom farta gikk ned mot slutten. Seieren i år gikk velfortjent til Ole Christian Fagerli som har vist muskler i gjennom hele sesongen. Ola Kjøren like bak kjørte også pent, og viste at han var på hjemmebane. Penere sporvalg og smoothere utforkjøringen måtte man lete lenge etter.

Ikke minst kom vår Ole først over målstreken i junior klassen, og viste at han også i år fortjente trøya. Grattis!!

Nå er det for min del noen uker med "sommerferie" i vente. Med andre ord skal jeg jobbe en del og trene. Jeg vil sette konkurransene til side i en liten stund og gå skikkelig til bunns i ryggplagene. Mer basis trening og fokus på riktig sittestilling, tråkk og teknikk. Forhåpentligvis vil det bidra til en bra rygg utover sommeren som skal sykle fort;-)

Andreas

Andreas