Kniving med en tidligere verdensmester om seieren!

På søndag deltok jeg på Hondsrug Classic i Gieten, Nederland. Dette rittet ble arrangert for 15 år på rad, og er et populært ritt blant sykkelamatørene her nede. Likevel, var det ikke bare amatører som dukket opp.

På lørdagens trening i løypa dukket det plutselig to digre Rabobankbusser, og ikke minst fikk jeg øye på Maja Wloszczowska sin buss. Hun vant verdensmesterskapet i Canada i fjor, og kjørte inn til en meget sterk sølvmedalje i verdensmesterskapet i Champery for mindre enn en måned siden. Så her manglet det ikke konkurranse! Etter gjennomkjøringen kunne jeg konstatere at denne løypa var rask. Den hadde med marginale høydemeter, og besto av mye single tracks og noe dårlig kjerresti med krappe svinger. Det tøffeste partiet ville være et parti som var lagt til i sandskråningen mot vannkanten. Her visste jeg at det var her konkurransen sannsynligvis ville avgjøres uansett hvem man lå å knivet med. Løypa var på 27 km, og den skulle kjøres x 2.

Søndag var jeg fit for fight! Startskuddet gikk og jeg limte både blikket og hjulet mitt i den nederlandske mesteren Laura Turpijn. Etter forrige helgs resultater var jeg nå klar over hvem hun var og at hun var sterk.

Ikke lenge inn i første runden kjørte jeg forbi henne, jeg følte formen var god. Etter å ha kjørt et stykke uten å ha helt oversikt over hvordan jeg lå an roper plutselig Christian fra langesonen av jeg ligger som nr.2 bak Maja. Yikes! Jeg beholder roen, for jeg hører at det er flere jenter rett bak meg. Jeg skjønte allerede før start at dette rittet handler om
taktikk, særlig fra nederlendernes side. Ved runding av første runde ligger jeg fortsatt som nr 2, men hører at jeg har Laura i ryggen. På den lange asfaltstrekka kjører en nederlandsk mann i rasende fart forbi, og jeg hopper på hjulet hans, uten å slippe Laura til. Jeg har en ganske sterk mistanke om at denne karen var med på et avtalt spill for de nederlandske jentene, men samme det - det var jo bare å holde det samme toget! Like etter runding får jeg øye på Maja borte i svingen. Jeg visste at vi kom til å kjøre henne inn. Like etter å ha hentet henne inn, tar jeg sats og kjører forbi Maja. Ingen kraftanstrengelse, bare bra teknisk forbikjøring:). Nå lå Laura, Anne (en annen nederlender), Maja og jeg i felt med to andre gutter. Når det krøp seg mot slutten var alle gira på å føre. Laura kjørte forbi, jeg dro på forbi henne igjen osv. Jeg hadde det rett og slett moro med å knive slik. Jeg visste at det ville bli sanddynene på slutten som måtte forseres med takt og styrke, hvis man skulle være med å kjempe om seieren, og det var der kreftene måtte brukes. I
siste sving ned mot stranden hadde jeg dessverre den dårligste posisjonen - nr 4. Inn i svingen prøvde jeg å presse meg forbi til 2 posisjon, men jeg ble blokkert. Vi fløy opp og ned i den første sandbakken, så tette som hagel. Men like før den siste utforen i sanden får jeg sleng på sykkelen og kjedet hopper ut. De andre tre benytter sjansen og tar flere meter. Jeg styrter etter, men har allerede blitt snytt for siste innspurt. Den 500 meter lange oppløpet inn mot mål går fort for de tre jentene. De er i mål 18 sekunder før meg, da jeg triller alene over målstreken, inn til 4.plass.

Dette må være en av de morsomste konkurransedagene mine hittil! Det er ikke hver dag man kjører forbi en tidligere verdensmester:-D, også så opplagt som jeg var. Det endte dessverre med en litt kjip følelse også, da det hadde vært så ufattelig kult å få vært med på spurten helt inn! Jeg hadde masse mer krefter igjen i beina, så det kunne blitt spennende:).

Heidi