Hva skjer?

Terrengsykkelrittet 25.mai

Publisert: 22.05.2012 18:20

Terrengsykkelrittet 25.mai

Haraløkka, Oslo


Se alle saker
Farrisrunden 2011 - full gass (...)

Farrisrunden 2011 - full gass (...)


Publisert: 19.06.2011 13:14
Av: Jo Nordskar

Det bruste og bobet i adrenalin og laktat rundt farrisvannet i går da flere tusen syklister tråkket Farrisrunden i strålende solskinn (ja, vi hadde faktisk det i Larvik denne lørdag formiddagen). Jeg struttet selv av overskudd og krefter etter gode forberedelser og etter endlig å ha funnet formen. Det ble det gode, positive opplevelser ut av og noe lærdom å forbedre seg på. 

Jeg hadde som mål å kjøre hardt i første terrengparti for å få svar på hvem som hadde bein og kapasitet til å henge med. Så etter få kilometer gikk jeg hardt til verks i terrenget og det store feltet sprakk fullstedig opp. Ut av det var vi 4 mann, og etterhvert 3. For da klatreprisen på toppen av Skolapperåsen nærmet seg ble farten satt opp og trioen med Manengen , Saw og meg tråkket gassen i bånn over bakketoppen. Det ble et friskt spurtoppgjør mellom Greg og meg, der jeg trakk det lengste strået. Tross at jeg var først over tidtakermatta på denne spurten, ble det registrert akkurat samme tid på oss i mål, ettersom jeg trolig rullet over tidtakermatta ved start med like liten margin som differansen ved spurten, men da bak Greg. Derfor utlignet de tidene og vi delte spurten i mål. Jeg mener at i eliteklassen er det førstemann over spurt/klatre-prisene som vinner, ikke den registrerte tiden som teller. Dette fordi de første 5km eller noe, fra start, foregår bak en masterbil og at selve rittet og konkurransen dermed ikke begynner før litt senere...

Men det viktigste var at jeg følte meg sterk. Formen blir bedre og bedre og nå er jeg snart i mitt livs sykkelform. Det er moro, så umiddelbart etter spurten rullet vi inn i et nytt terrengparti. Her var det endel bark og med smale, gode tubulardekk og lett sykkel tråkket jeg litt i fra over denne seksjonen. Ikke annet enn at jeg skapte meg noen verdifulle meter jeg kunne kompensere med i utforkjøringen som kom, noe jeg visste jeg trengte grunnet oppsettet med stiv gaffel på sykkelen min. Desverre slapp det like etterpå, framhjulet altså; schlupp, og der lå jeg. Et glatt, skrått svaberg hadde tatt hjulet under meg og jeg gikk i en halvbue over styret og rett i steinrøysa. Ingen punkteringer, men hele dekket (tuben) hadde sklidd av felgen og de to var separert. Saw og Manengen passerte og fant jeg fram patron og adapter mens jeg slapp ut luft fra dekket. For så å tre det over felgen igjen og på plass. Tilslutt inn med luft og klar til å hente inn så mye som mulig. 10 ryttere hadde kanskje passert allerede, men jeg hadde håp og kastet meg på. 250 meter lengre ned skjer det samme igjen! Plutselig er dekk og felg ikke lengre lykkelig forent og prosedyren må gjentas. Nå var det ingenting som skulle til for å vrenge av dekket, ettersom limet - som til vanlig holder dekk og felg sammen,- var slittbort og tilsølet av gjørme. Derfor kjørte jeg omsider videre meget forsiktig og holdt lav fart i svinger og tekniske partier. Resten av rittet ble brukt til å kjøre tempo og trene på askellerasjoner og teknisk kjøring i de terrengpartiene som gjenstod. I mål ble lår, albue og legger renset og tapet for skrubbsår og småkutt. Det var leit å miste/tryne bort muligheten til å kjempe om seieren i dag, men klarer jeg å komme ut av enhver situasjon med noe lærdom og fokus på de positive opplevelsene, ja så er det bare å senke skuldrene og se mulighetene i det neste som skjer. Og for meg er det VM i marathon i Italia. 

Manengen vant i dag fortjent foran Greg og L.P.Stormo på siste pallplass, som igjen var rett foran teammate Arild C. Grattis - og ikke minst til store og små som gjennomførte i dag. 

Skrubbhilsen fra JO

Samarbeidspartnere