Enebakk rundt og Råskinnet

Publisert: 04.05.2010 07:26
Av: Andreas Gravdal

I helgen som var, tok jeg en litt alternativ helg. Egentlig skulle jeg ned til Lillesand med resten av gjengen, men grunnet mye eksamens lesing for tiden, ble det et annet alternativ.

Jeg våknet opp på lørdag morgen. Tok en kikk ut av vinduet, og fristelsen å stå opp, var liten. Det bøtta ned. Men jeg hadde bestemt meg for å kjøre Enebakk rundt. Derfor var det bare å bite tenna sammen, og komme seg opp. Gradestokken viste fire grader. Jeg hadde ikke meldt meg på rittet, da påmeldingen var full. Jeg var derfor "fri" til å delta på det laget jeg ville. Ved start området sto jeg og hakket tenner. Hadde egentlig planer om å kjøre med moder-klubben BOC, men orket ikke å vente og fryse. Derfor ble det heller Stovnerkameratene og Team Oslofjord. Eneste baktanke for meg, var nemlig å få meg en bra treningsøkt. Etter ca en mil passerte vi Alnabru. Vannet begynte å sile inn igjennom skotrekkene, og hendene begynte å miste temperatur. Vi kom etterhvert godt igang i rulla, og fikk etterhvert opp pulsen. Men snøfillene langs Enebakk hjalp ikke noe særlig på varmen. Milene gikk, og endelig begynte vi å nærme oss mål. Vi hadde kjørt nokså gjevnt og trutt, og vi kunne høre fra flere ivrige heiere langs veien, at vi lå tett i tett med flere andre lag. Det hadde forsåvidt ingenting å si for meg, men det hadde det for de andre. Farta ble satt opp enda mer, og jeg kunne mot slutten kjenne en svak varme spre seg i kroppen.

Etter målgang dro jeg rett bort til bilen. Skiftet, pakket og dro av gårde. Hvor hen? Jo, til Sognsvann. Jeg hadde nemlig inngått ett veddemål med noen venner fra Bjørknes. Å delta på Råskinnet. Beina var relativt sure før start, men med god oppvarming myknet det seg til etterhvert. For de som da ikke vet det, er Råskinnet et 8 km langt terrengløp på beina. Det går for det meste på ekstremt ulendt sti, i myr, litt grusvei, og til og med i vann til livet. Starten gikk i voldsomt tempo, og mine sykkelbein hadde lite å skryte av. Jeg kom meg ikke så langt frem so jeg ønsket, og begynte ikke å ta igjen så mye folk før vi kom inn i terrenget og myr partiene. Endelig fikk jeg litt igjen for min ikke så alt for tunge og spinkle kropp, og passerte en etter en. Men etter 6 km skulle vi ut i nord enden av Sognsvann. To grader i vannet og vassing til livet likte ikke lårene mine. Jeg fikk kramper på baksiden av bege lårene samtidig, og stivnet fullstendig. Å komme seg opp av vannet var ikke bare bare, men det gikk. De siste to kilometerene derimot, gikk saktere. De stive og sure beina mine ville ikke spurte nedover grusen, utrolig nok. Men jeg kom meg i mål. Ankler, legg, lår og rygg hadde fått kjørt seg. Men jeg er faktisk overbevist om at jeg har godt av det.Til slutt må jeg faktisk tilføye at jeg hadde det beste løpeplagget av alle deltakere i Råskinnet 2010. Ingen annen tights satt bedre etter myr, vann og gjørme. Som mange av de andre gutta har nevnt, 2XU tøy er kvalitet....

Ikveld er det årets første Nissan cup, så da blir det fart og morro igjen.

Hilsen Andreas. Peace=)