En liten røverhistorie fra Jo

Nå står sykkelen spekket og klart til et av årets største høydepunkt; NM i marathon. Da jeg var innom Høydahl Sport her forleden dag falt det over meg – etter litt hjelp på en dempegaffel av mekaniker Morten Vaeng  - morsomme minner fra en hendelse som inntraff i 2008. Jeg fant tilbake til bloggen fra den gang. Så for de som ønsker seg en god latter – bla om… 

The Big Bang - DON’T TRY THIS AT HOME

Her om dagen fikk jeg meg et kraftfullt trøkk i panna. Det skjedde i undervisningstimen jeg hadde over mekkestativet. Kurset heter ”Gjør det selv, og det blir smell”! Jeg fyller da rollene som både mekkesjef, lærergutt, nysgjerrig-Jo og utøvende håndverker. Dessuten også prøvekanin…

På mekkeplanen stod: Utstyrssjekk på dempegaffel.

Etter å ha pumpet opp og kontrollert lufttrykket til 120 psi i gaffelbeinet, fant jeg det interessant å utforske dens funksjonalitet og mekanismer. Uten å ha noen logisk forklaring på min ulogiske handling som da inntraff, så gav jeg meg til å skru løs topplokket på gaffelen.

Når jeg i skrivende stund reflekterer over hendelsen, og tenker: ”Tett kammer + mye komprimert luft = høyt trykk”, må jeg jo ta meg selv til panna og riste på hue. Allikevel vil jeg forsikre om at min spontanitet og nysgjerrighet i følge med en noe tåkebelagt konsekvenstenkning (denne ellers så lystbetonte og gledelige kvelden dagen før mitt debut-ritt etter skadeavbrekk i sommer), helt klart overgikk logikken i det å begynne å skru på dette topplokket på gaffelen.

Så jeg dreide skiftenøkkelen rundt og rundt – kanskje oppsiktsvekkende mange ganger slo det meg (!), - mens jeg stod bøyd over, fullt konsentrert og spent. PANG!!, sa det! Hele rommet eksploderte. Smellet og trykket så kraftig at hørsel, syn og hukommelse plutselig ble svart…

I det jeg sekunder senere kommer til meg selv igjen, tenker jeg umiddelbart på hørselen. Gikk trommehinnen nå, eller… Blod! Jeg ser mye blod rundt meg. På gulvet, på klærne og hendene. Da kjenner jeg det renner fra hodet, i panna. Med tre skritt er jeg over vasken på badet og rekker å rødmale både skifter og porselen rundt meg før dorullen kommer meg til unnsetning. I stadig sjokktilstand kjører jeg til legevakten som Rambo, med hvit bandasje surra rundt topplokket.

En time senere er jeg 4 sting rikere og noe mer opplagt. Selv om jeg utførte akutt førstehjelpsbehandling på meg selv, spurte legen meg hvem som hadde lagt på bandasjen og renset kuttet med sterile kompresser så profesjonelt? Da svarte jeg: ”Nei, jeg har vel gjort det selv”. Da så han overraskende bort på meg, før jeg la til: ”Men, jeg har vært borttil slikt før for å si det sånn…”.

Etterpåkloke kan vi alle være. Kloke derimot, er forbeholdt to grupper: De som tenker før de gjør noe, men også de som gjør ting før de handler, og i etterkant faktisk lærer av eventuelle feil som oppsto; evaluering altså! Selv om jeg ikke skal drive evaluering her og nå – for det var jo åpenbart hva som skjedde og hvorfor (!), - så er jeg i hvert fall glad det gikk som det gikk; at topplokket på gaffelen ikke traff 1cm lengre nedenfor, i øyet…

Dette skjedde for 3 år siden og fortsatt må jeg tåle noen vittige kommentarer de gangene jeg er innom Høydahl Sport og selv begynner å romstere nedi dempegaffelen på verkstedet der. Det hører med til historien at jeg dagen etter denne dempegaffel-ulykken vant rittet jeg stilte opp i; Hortensmarka Rundt  - med bandasje over halve panna!

Og nå er det NM. Uten bandasje eller sting i panna. Men ellers kan historien slutte likt.

Jo Nordskar