En god byttehandel

Hva ville du gitt for en ny slange når du er i nød og har punktert langt ute i skogen? Ja, det spørs jo på hvem du møter i den andre enden, men treffer du riktig person kan det gjøres en god handel bare med litt ekstra mat i sekken…

Jeg kom i full fart nedover bakkene til Sørkedalen i ettermiddag, da det rundt svingen plutselig stod en mann i veien. Jeg stoppet da jeg så sykkelen hans stod på hodet i grøfta og han med pumpa i hånda så nokså hjelpesløs ut. Han mente pumpa hans ikke fungerte, men jeg fant ut at det ikke var den det var noe gærent med, men at slangen var ett eneste digert hull! En skikkelig punkterting rett og slett, og mannen hadde selvsagt ikke med seg slange… - ”er det slange inni dekket altså?” – ble jeg konfrontert med!

Jeg tenkte rasjonelt da jeg selv hadde vært ute i 5 timer og begynte å bli skikkelig sulten; siden jeg hadde noen få km med grus nedover før jeg var ute på asfalt i Sørkedalen, mens mannen skulle fortsette ennå 20km til Katnosdammen, dro jeg fram slangen jeg hadde på baklomma.

Snart stod sykkelen hans klar og ferdig ”lappet” og mannen var sjeleglad! En forbipasserende som ofret slangen sin slik at han selv slapp å gå og trille i over 3 timer innover i marka. Dessuten hadde han en svær sekk på ryggen! Han tilbød meg 200 kroner, men det kunne jeg ikke ta i mot en slik sum. Det var da det rasjonelle naturinstinktet slo inn, og jeg spurte mannen i stedet:

- ”du har vel ikke noe mat?”

I neste øyeblikk hadde han brettet ut et coltbord fra den svære sekken sin. Jeg kastet meg grådig over maten og gikk løs på Serranoskinken. 4 lomper ble brettet rundt en rekke serranoskiver og jeg fikk mettet noe av min sult.

Slik satte jeg av gårde nedover med kjeften full av spansk skinke og norsk lompe, mens mannen fikk tilfredsstilt sitt behov og tråkket glad og fornøyd oppover – med en litt lettere sekk på ryggen!

Jo Nordskar