Benvenuti a Italia!

Jeg har flyttet fra Norge. Huset og leiligheten i Lommedalen er solgt og står nå tomt. Et nytt, spennende og flott år er påbegynt, og det er – i likhet med starten i et ritt, - viktig å komme godt i gang. Så da valgte jeg Italia. En bedre start kan man vel knapt få som syklist!

Tilfeldighetene (eller var det egentlig det) ville ha det til at jeg nå har flyttet inn i en flott, moderne og akkurat passe stor leilighet ved Gardasjøen. Det er Kurt Asle Arvesen sin, og jeg skal leie den fram til sommeren. Med oliventrær i hagen, utsikt over Saló i sør-enden av Gardasjøen som igjen ligger ved foten av høye, for øyeblikket hvitkledde, 3000 meter topper. Dette er stedet for en syklist å oppholde seg; hele vinteren er det sykkelforhold her. De første 3 dagene mine her har solen varmet 16 grader i skyggen, broderen og jeg har syklet i løse bein og spist lunsj i bar overkropp – med tilleggsbehov for solbriller!

Jeg kommer til å følge opp her på siden med oppdateringer på hvordan jeg trener og spesifisere hvorfor.

I tillegg vil det bli innlegg om Italia generelt; etter mitt syn kanskje verdens beste mat og drikke, hyggelige og gjestfrie mennesker og en likanes kultur og holdning. Spesielt til sykling. Ble forresten stoppet av politiet gjennom de mange tunnelene fra Desenzano i Sør til Torbole i Nord under dagens treningsøkt (4,5t langtur, sone 1 med spurter). Plutselig ble broderen og jeg blinket inn til siden. Ut hoppet to betjenter, den ene med et morsk ansiktsuttrykk og den andre med en snurrebart jeg aldri har sett maken til. Jeg klarte å kommunisere greit på italiensk og det gjaldt da mangel på lys og refleks gjennom de mange ubelyste tunnelene. Det hjalp lite å peke på smiley-refklesen på sykkelen (!), men da jeg brettet opp yttervesten (som var på i anledningen pga litt kjølig skygge) og viste stolt fram en lysende, gul refleksvest, nikket de annerkjent. Da jeg i tillegg dro fram en liten hodelykt fra baklomma ble alt godkjent og vi kunne fortsette praten. For i utganspunktet tror jeg de var mer opptatt av å snakke sykkel; ja, han ene syklet mye, lurte på hvor lenge vi var ute og tittet på syklene, nikket og smilte. Så fikk vi kjøre videre.

Jeg gleder meg til å lære språket, landet og kulturen å kjenne de neste månedene.

A piú tardi.

Jo