3.plass i NC marathon - Bukkerittet

Blandt alle terrengsykkelritt i Norge er Bukkerittet blandt de morsomste, fineste og beste etter min mening. Tross våte og gjørmete forhold under dagens ritt er nok mange enige. Selv holdt jeg hjula igang uten teknisk trøbbel og tråkket inn til 3. plass bak Manengen og Saw. 

Allerede på toppen av første grusbakke gikk vi tre ifra og fikk luke. Det var vel som forventet, men jeg hadde håpet at det skulle være noe mer trøkk i beina. Allikevel økte vi 3 i front hele veien. I de tekniske partiene byttet vi på å ligge foran, og på grusen gikk det noenlunde i "rulle-formasjon". Mye vind gjorde at tilbaketuren forbi Fagerhøy på vei til mål ble tøff. 

Oppsettet på 29ern var lette felger og dekk, med ekstra solid gummi langs sidekantene. Bukkerittet byr som sagt på hærlig fjellsingeltrails, men også mye spisse stein og stor fare for punktering - særlig sidekutt på dekket. Flere steder hørte jeg det smelle, men utstyret holdt og de store hjula grov seg bra gjennom de til stadighet dype vannkulpene og bekkene vi forserte. 

Inn i nest siste terrengparti etter Fagerhøy seig Lars Ragnar sakte men sikkert ifra. Det var sleipt på stiene og Greg knota et par steder slik at jeg som lå sist også mistet farten og flyten. Samtidig så jeg at Greg hadde et bra trøkk på grusveiene og noe mer krefter enn meg inn mot slutten. Så inn i siste terrengparti - etter et svalestup av undertegnede over lyngen etterfulgt av en pinefull opphenting av Greg "Sagen" Saw inn på et påfølgende grusstrekke, - gjorde jeg det jeg kunne for å riste av konkurrenten min. Men de oppsamlede meterne nedover ble fort utlignet oppover, og inn i den avsluttende slalombakken like før mål hadde jeg så mye syre i beina at ikke engang en bøtte salmiakk ville nøytralisert blandingen til 7...

Avslutningen bar rett ned slalombakken og ned i målseglet. Men jeg klarte allikevel å sykle feil; for da løypebåndet framfor meg ville sende meg til høyre rundt et hus, fortsatte jeg rett fram og i full fart langsmed et gjerde. Gresset var unaturlig høyt under meg og ikke før "stien" stoppet, skjønte jeg tegningen. Jeg småjogget samme vei opp igjen og håpet avstanden bakover var mer enn 2 min. Det var den heldigvis, og vel så det. Derfor var jeg litt bak Greg i mål, som igjen klokket inn til 2. plass 2min bak Manengen. 

Det er alltid årleit å bestige pallen og dagens ritt ble en ok fornøyelse. Moro var det å sykle slikt et fartsfullt og utfordrende ritt med god stemning og gode rammer rundt det hele. Resultatet er jeg fornøyd med så bare å jobbe på videre:-)

Fint å se flere av ungdommene i Team Talent med United Bakeries på brystet. God helg videre. 

Jo