1.etappe i Trans Germany - vått og bratt

Det var heldigvis opphold på start i dag tidlig, men flere av oss hadde gjort det lurt av oss å kle oss med litt ekstra klær. Det skulle vise seg å bli både bratt og kaldt utover i etappen, men 1 mann på pallen ble dog et godt resultat tilslutt. 

Det gikk rett opp fra start, inn i bratta. Den 68km lange etappen i dag sendte oss over 4 fjellpass. Totalt over 2500 høydemetere. Gutta i front kjørte fort og vi nordmenn hang så godt vi kunne. Håkon, jeg og Arild var med over toppen med Rune like bak. Jeg sleit med en himmelhøy puls allerede fra start, kanskje som et uforklarlig utslag etter en lengre sykdomsperiode. I hvertfall spilte ikke beina på lag i dag, men det kom seg utover i løpet når "dieselmotoren" omsider fikk skikkelig tenning.

Håkon hang med en 3.gruppe etter teten og ble nr. 21 i et tøft selskap blandt verdens beste marathonterrengsyklister. Arild var neste mann i mål av oss fra TUB og med sin sterke prestasjon ble han nr. 2 i Master 1 (dvs de fra 40-50 år). Pallen er moro! Jeg kom inn som 3.mann etter en lengre pause i teknisk langesone etter 20km syklet. Jeg var litt ute "å kjøre" i grøfta og slo en bulk i felgen, som jeg ikke tok sjansen på å kjøre videre med. Så ble 10min pause mens John Martin fiksa hjulet, før jeg syklet etter - alene hele veien til mål da jeg hele tiden tok igjen ryttere. Men beina løsna etterhvert og jeg kom i mål som nr.43 i M-elite. Rune møtte jeg i siste motbakken og han var i mål 1min bak meg og totalt nr. 11 i Master 1. 

I tillegg gjorde resten av gjengen fra Team 2 en hederlig innsats i bakkene i dag. Løypa gikk kort fortalt opp og ned; over 4 fjellpass og ned i 4 daler. Fra vest til øst. Rett opp, så rett ned, så rett opp igjen. Bakkene både opp og ned var så bratte at det nærmest gikk på helsa løs. Det luktet svidde bremseskiver lang vei i bunn av hver bakke! Gjaldt å ligge på bremsene hele tiden og det var tross forsiktig kjøring nedover flere ganger jeg holdt på å kjøre ut. Regnværet gjorde ikke akkurat forholdene eller asfalten bedre...

Men nå har Vidar G. og John Martin "fiksa" beina våre på masasjebordene og de gjestfrie menneskene her på det tyske hotellet vi bor på, har fôret oss med brattwürst og restitusjonsdrikke. 

Jo