Stigning i programmet!

Uken mellom Marcialonga og König Ludwig Lauf ble tilbragt i sus og dus hos familien Santer i Toblach. Søvn, trening og god mat var resepten for å komme til hektene.

Det tok lengre tid enn forventet og hele uken gikk jeg med en sånn litt merkelig følelse i kroppen, stive bein opp trappen, uggen hoste og håndbrekket på. Selv dagen før løpet i Oberammergau hadde jeg mer enn nok med å gjennomføre skitestingen på en fornuftig måte.

Gledet meg likevel til løpet, om ikke annet enn for å gå tilnærmet originaltrasee og bevise for meg selv at de første 15km av Marcialonga ikke var representativt for  motbakkekapasiteten. Dog startet ikke løpet så veldig bra, ende opp med å spise en neve snø etter en svensk hockytakling. Heldigvis var utstyret inntakt og det var bare å komme seg på beina, kjefte på svensken ( vi har skværet opp nå) og gi maks gass for å ta igjen teten. Med kroppen full av syre kom jeg meg opp igjen når teten roet to knepp rett etter spurtprisen.

I perioder var tempoet bra og innimellom relativt behagelig. Det var fordel av å ligge bak, så tetgruppen bestod av 20-40 løpere. Heldigvis ble det noe tynnere mot slutten, men løpet ble preget av mye sporbytter, kamp om possisjoner og flere stav- og skibrudd. Heldigvis gikk det stort sett bra for TUB-løperne.

Tanken var å spare på kreftene så lenge som mulig og, dersom det dukket opp en mulighet for å komme langt frem på de siste 3-5km så skulle jeg gutse skikkelig. Muligheten kom, men kanskje litt tidlig og jeg maktet dessverre ikke å holde meg blant de 5-6 fremste når rykket kom 2km før mål. Lå litt for langt bak i køen og det ble et skikkelig magadrag for å nærme meg teten. Kom meg opp på 8.plass før den siste smale broen, men dessverre var det for langt opp til teamkolega Post som ble lagets bestemann.

Alt i alt bra fornøyd med at formen er på vei og nå venter 4 uker med hard jobbing før sesongens store, store mål.

Thomas