Rennet der det meste gikk galt.

Det første rennet i Ski Classics ble en stor nedtur.

Før start var tvilen stor om jeg skulle gå på rubb eller smurning. Jeg valgte til slutt paret med smurning da det gled bedre og satt like bra som rubbparet der og da. Valget skulle vise seg å være veldig galt. Galt gikk det også 50 meter etter start. Jeg var veldig godt fornøyd med startposisjonen, rekke nr.2 med kun Rezac foran meg. Dette måtte jo gå fint tenkte jeg. Dessverre tryna Rezac og jeg ble dratt med overende. I tillegg krasjet 4-5 stykker inn i meg igjen. Noe fortumlet fikk jeg løs ski og staver og så til min store glede at alt var like helt. Deretter startet jobben på å få kontakt med teten. Rezac viste styrke allerede her, og fosset fremover på sine blanke ski. For meg tok det lenger tid, men etter hvert fikk også jeg kontakt med tetpuljen. Men da merket jeg de første tegnene til ising i smurningen. Verre skulle det bli, og de neste 20km går høyt inn på lista over verste skiopplevelser, der jeg stadig vekk måtte skrape vekk kladdene under skia. Men med 15km igjen ga det verste seg og jeg kunne sette inn en liten sluttspurt. Passerte en rekke løpere, og fikk avsluttet rennet på en positiv måte.

Håper på bedre flyt fremover. Ny sjanse allerede til helgen i Finansavisrennet.