Norges cup

Uten lyst, uten håp og uten forberedelser, reiste jeg til Sandnes for å turne årets siste Norges cup. Utfallet har i og for seg ingen betydning. Det er best av tre som teller og de tre første Norges cupene har resultert i 2 seiere og en andreplass.

Kroppen og motivasjonen sliter og hangler, men inspirert av Thomas sine kloke ord skulle jeg prøve å turne litt, og kose meg med ungdommen. Jeg har jo heller ingen ting å bevise, og tror at ingen av ungguttene engang ville turt å stille til start med så dårlige forberedelser.

Konkurransen startet da også katastrofalt med to fall i både frittstående og bøylehest. Etter det lå jeg godt plassert nederst på listen, og forsterket mine tanker om hva poenget med å reise til denne konkurransen var. Heldigvis tok jeg meg kraftig i sammen, og turnet bare bedre og bedre utover i konkurransen. På resultatlisten krøp også navnet mitt høyere og høyere og til slutt endte jeg på andre plass. Selv om jeg fortsatt ikke liker å bli nummer to, var jeg godt fornøyd alt tatt i betraktning. Kroppen var som forventet ikke like fornøyd med å bli utsatt for slike kraftanstrengelser, men tror ikke jeg gjorde den noe verre. Stian Skjerahaug vant konkurransen og viser at han er i godt slag. Resten av gutta gjør også god figur i noen apparater, men verken Stian, jeg eller noen av de andre får nok Uchimura til å skjelve noe mer i buksene enn det Alsgaard gjorde med sine sving til håndstående.

Espen