Krise, Verre, Verst

Tre ord som beskriver mine tre løp i FIS Marathon cup denne sesongen.

Hva kan jeg gjøre? Enten kan jeg sette meg ned og lete etter forklaringer, unnskyldninger eller kanskje jeg kan være så heldig å få en diagnose? Eller så får jeg jobbe videre med det jeg har tro på og lytte til folk jeg stoler på.

Jeg er langt unna framgangene jeg opplevde på barmark da jeg kunne stake hardt og lenge, men allikevel tåle fartsøkninger mot slutten av økta. Nå opplever jeg at jeg knapt kan stake i mer enn 15 minutter uten at jeg mister kraft. Det holder ikke i dette sirkuset. Jeg er helt avhengig av å få bruke bena hvis jeg skal holde fart over lengre tid.

Det positive er at kapasiteten synes å være bra. På tradisjonelle intervaller er jeg sterkere enn jeg noen gang har vært. Det er en fattig trøst, men det er noe som gir meg håp om at jeg kan snu utviklingen hvis jeg drar i de riktige trådene. Føler meg derfor sikker på at jeg ikke er syk. Forstatt mye igjen av sesongen. Jeg skal jobbe videre mot å kunne være med i toppen på langløpene!

Tenke positivt, tenke positivt!

anders