Grisebank i griseværet

Det 11 km lange Sørkedalsløpet 2011 går vel neppe inn i historien som den hyggligste naturopplevelsen. Gleden over å få delta i et skikkelig terrengløp ble fort satt på prøve der jeg stampet med gjørme til knærne - med stive bein - i første motbakken - mens teten forsvant...

...det så mørkt ut. 

I den interne løpsduellen med lagkammerat Henriksen, stod det 1-1 før kveldens økt. Han tok første stikk med Gjerdrumsmila, mens jeg tok ham i BDO-mila. Nå vet jeg vel innerst inne at han er hakket sterkere, iallefall på barmark, men jeg hadde alikevel et lite håp. Han så da fryktelig sliten ut på intervallene i Torsby søndag...?

Vel, som nevnt gikk det ikke lang tid før jeg skjønte hvor det bar. Han forsvant for meg i første bakken. Og avstanden ble fort stor. På et rett strekk etter ca 1.5 km så jeg han og teten ca 30 sek foran. Automatisk begynte jeg å regne litt på hva det ville ende med i mål, men det ble ikke så hyggelig. Jeg prøvde å tenke på noe annet...

Nå løsnet det heldigvis litt etterhvert, og jeg holdt avstanden sånn noenlunde. Alikevel måtte jeg bare innse at slaget var tapt, og høre en noe breial Oslogutt hovere i målområdet. 2-1!

Det var et forferdelig vær og føre idag. Men det virket ikke som om det skremte verken arrangør eller deltakere. Jeg så bare smil og blide ansikter. Det gjør det lettere å komme tilbake neste år.

Thomas A