Goodbye Sollefteå....

Så var Team United Bakeries andre samling over. Det har vært tøffe dager i Jørgen Brink sitt rike. Vi har fått brynt oss på gamle svenske rekorder (en var faktisk var overraskende sterk...), og blaute myrer. Jeg er bare glad jeg har overlevd...

For formen er ikke allverden om dagen. Hva det skyldes er alltid vanskelig å vite, men jeg kom nok til samlingen med en kropp i ubalanse. Var vissen og dau, og allerede tredje økta sa det stopp. Jeg måtte avbryte stakeintervallene. Følelsen lignet mineralmangel. Det var på tide å ta tak, og mot slutten kom det seg litt.

Samtidig må jeg innrømme at treningen den siste tiden ikke har vært allverden. Ser jeg i treningsdagboken har det vært en elendig sommer. Lite trening, og ingen struktur. Ikke rart om jeg er svak...

Ser jeg på sommeren ellers - har det vært fantastisk. Jeg husker ikke sist jeg var med familien seks uker i strekk. Vi har fartet rundt, og opplevd mye. Og med en datter på to, er det aldri stille. Det har vært en viktig tid. Så for det heller være at formen er litt skral...

De andre gutta derimot, viste ingen tegn til svakheter. Selv Jørgen som har vært gjennom en kneopperasjon (og vært på ferie med "husvagn"...), var råsterk. Kun på løping fikk han litt kamp. På rulleski var han i en klasse for seg. Ny rekord opp Halstabakken sier sitt. Jeg er imponert.

Imponert er jeg også over de andre gutta i teamet. De har tatt et langt steg videre siden samlingen i mai. Pr i dag er vi et sterkt lag, hvor jeg sjøl er det svakeste ledd. Og få ting vil glede meg mer enn om det er situasjonen også når snøen faller...

Thomas A