Uten trins, uten trins!! ( etter å ha spurtslått Bjørn Lind)

Nok en gang var det en svenske som fikk ungjelde for disse ord, desverre spurtet vi ikke om seieren, men en plass litt lengre bak i feltet. Gårsdagens La Sgambeda ble avgjort i tidenes massespurt, når det gjenstod 1km var det fremdeles 40mann samlet.

La Sgambeda ble et bikkjeslagsmål fra start til mål. Armer, bein og ski og staver i en salig blanding ispedd endel sinte gloser, spesielt av illsinte Italienere som trodde de eide hele dalen.

Vi har ligget i Livigno på samling den siste uken og fått forberedt oss skikkelig til dette rennet. Både høyden og løypa burde vi være godt kjent med. Likevel så var ikke formen helt så rå som jeg hadde håpet på. Synes jeg var litt bakpå hele veien, selvom jeg til tider klarte å ligge relativt langt fremme i feltet og unngå de værste uhellene.

Når det ble satt fart omlagt 10km før mål så klarte jeg akkurat å henge med og derfra og inn var det en kamp med stive bein og armer som ikke ville mer. Skjønte at jeg ikke spurtet om seieren, men klarte å ta meg såpass sammen siste kilometern at jeg akkurat berget noen poeng i cupen og spurtslo et par storfresere.

Nå venter nok en uke her nede i Livigno og området rundt med fine skiturer og julegtaveshopping. Fremover blir det endel klassisktrening for å finne formen til Jizerska Padesatka i begynnelsen av januar.

Hilsen Thomas