Sognefjellet - 10 år etter.

Når jeg la opp for 7 år siden var det endel ting jeg visste jeg ville komme til å savne, og en del ting jeg ikke ville savne. Samlingene på Sognefjellet tillhørte definitivt siste kategori. Men så er jeg altså tilbake...

Og jeg må innrømme at det kriblet litt i kroppen på vei opp på fjellet i morges. Mange gamle minner ble vekket til liv, og faktisk er det tiden fra juniorlandslaget jeg husker best...

Å komme tilbake til Sognefjellet nå er som å komme til en helt annen verden. Det har vært stor utvikling her de siste årene, takket være alle de dyktige menneskene som driver her nå. Borte er den 25 cm dype slushen vi stampet i på 90 tallet, nå er det saltet og fantastiske forhold hele dagen. Borte er de kokte karbonadene og ihjelkokte pastaen til lunsj, nå serveres mat som både ser bra ut og smake godt. Og borte er (sies det) de 90 % sjansene for å bli sjuk av forurenset vann. Sognefjellshytta på 90-tallet hadde på sett og vis sin sjarm, men du verden så mye bedre det alikevel er å være her nå.

Når jeg nå er tilbake er det ikke for å ligge på treningssamling. Jeg er på jobb. Madshus har nye produkter som skal testes. Haugevis med ski, sko og staver i foskjellige konstruksjoner og materialer skal testes. Jeg gleder meg. Det er spennende og kreativt arbeid. Og særlig når vi senere i uka får med en av K2`s beste produktutvilkere blir det spennende. Da kan vi ta store skritt.

Thomas A