Marcialonga

Årets Marcialonga er et par dager gammelt nytt, men kroppen føles fremdeles mørbanket. Det ble et hardt løp, og med dagsform litt under pari fikk jeg en sjokkartet start og det ble tungt opp til Canazei.

Litt dårlige taktiske vurderinger, litt for lite trøkk i overkroppen og brått var vi knappe 1.30min bak teten på toppen. På ingen måte det som var planen og moralen fikk seg en lite knekk. Skulle det nok et år bli en kjip reise nedover dalen uten mulighet for å være med fremme i teten? Heldigvis tok vi oss sammen ( Jørgen Aukland, Myrland og Børre Næss) og jobbet bra sammen og knappet inn sekund for sekund. Ved passering Predazzo fikk vi høre at det var drøye 30sekunder opp og da var det bare å lukke øynene og la det stå til. Litt flaks at det roet seg i teten og ved passering 50km var vi plutselig med i matchen. For min egen del hadde jeg vel brukt opp det som var av krefter og kjente at det nok skulle holde hardt å kjempe om en topp ti plassering.

Det ble tungt opp fra Molina og i siste bakken var det egentlig bare å finne sin fart uten å stoppe helt opp. Karret meg til mål på 16.plass. Umiddelbart ikke skuffet eller fornøyd, men litt som forventet. Kjenner at formen er på gang og håper på gode renn fremover.

Nå lader vi for König Ludwig Lauf førstkommende søndag. På hotell Santer i Toblach har vi alt vi trenger og enda litt til.

Thomas