Issvullhelvete!

Få ting kan måle seg med stemningen i skogen når den første snøen har lagt seg om høsten. Lyset, lydene, alt blir forandret med et lite dryss fra himmelen. Så egentlig er det bare å fryde seg - eller...?

..kanskje ikke. For treningsmessig er det et helvete. Dette er den tiden på året alle skiløpere hater. Og som mosjonist er jeg intet unntak.

Etter ni fantastiske dager i Ramsau, gikk det rett over i jobb for min del. Et firedagers seminar, møter, sponsoroppdrag og papirarbed har skøvet treningsarbeidet tilside. Det ble en sped start på november. Og når jeg endelig kunne begynne å trene igjen, tok været knekken på all motivasjon.

Det begynnte allerede tirsdag. Etter 1.40 styrke i turnhallen første økt, tenkte jeg at en rulleskitur ville passe bra som økt to. Men, når gradestokken viste -3 og vindmåleren kuling, la jeg heller på en pinne til i ovnen og fant roen. En luksus jeg aldri kunne unne meg som aktiv. Dessuten fikk jeg hentet dattera litt tidligere i barnehagen, slik at vi rakk foreldre og barn-partiet på turninga. Det er jo viktig å sikre rekruteringen?? Og skaffe seg plusspoeng....

Onsdag kom altså snøen. Og treningsmulighetene skrumpet inn til en løpetur. En skikkelig langtur. Det trengte jeg. Men fikk det ikke. For mens det er supert å løpe i skogen når bakken er frossen og bar, blir det livsfarlig når snøen dekker alle farer. Det gikk ikke mange minutter før beina forsvant første gang. Og hvor mange ganger jeg falt på issvuller vet jeg ikke. Bare at siste gangen var det j....... vondt. Så vondt at jeg såvidt fikk hinket meg til nærmeste skogsbilvei og lusket meg hjem. Som pensjonist bør man være forsiktig med lårhalsen. To timer fikk holde.

I dag, er det kun innegym!

Thomas a