Fem ting å gjøre når alt annet er på"hold".

Kroppen spiller ikke akkurat på lag om dagen. Trodde/håpet først det bare var mineralmangel, men etter å ha gått en real runde med meg selv ser jeg at jeg egentlig har de fleste tegn på overbelastning. Nå skyldes det hverken for mye trening eller jobb, men heller en dårlig nakke. Det stresset den skaper, gjør at jeg i perioder tåler lite ekstra belastning. Så nå er kalenderen ryddet for alt, og spørsmålet blir jo da - hva i svarte skal jeg fylle dagene med nå?

Kanskje er dettte en gylden mulighet til å gjøre ting jeg ikke har tid til ellers? Her er noe av det siste uka har gått med til:

1. Dra på skytterbanen. Storviltprøven har hatt en tendens (de siste 16 årene) til å komme som julekvelden på kjærringa. Husker ikke sist den ikke ble gjennomført i panikk siste kvelden. Men iår er jeg i rute..!! Dog ikke uten trøbbel. Folkesjy og dårlig til å skyte som jeg er, reiser jeg de dagene jeg vet det vanligvis er lite folk. Så skuffelsen var stor da jeg kom sist fredag og oppdaget at det var klubbmesterskap den kvelden...

2. Plukke sopp. August er kantarell-tid, og hva er vel hyggligere enn å ta med vesle Maria ut i skogen på sopptur? Vi storkoser oss med saft og matpakke. Og at Nannestad er et eldorado for trening er kjent, men soppelskere - skogen her bugner av kantareller.

3. Dra på konsert. Jammen klarte jeg og Rønnaug å dra oss ut av heimen i går kveld. Det er ikke så ofte lenger, så hjertlig takk til Remi i United Bakeries for bilettene til A-HA. Nå er jeg ikke av de ivrigste tilhengerne (jeg hørte dog mye på det på 90-tallet), men det er ikke til å komme fra at de har hatt utrolig suksess. Og Morten har en bra stemme. Så de fortjener absolutt et besøk. (Just for the record - jeg skal på både Robert Plant og Jeff Beck senere i høst. Håper det veier opp inntrykket...)

4. GÅ turer. Generelt hater jeg å gå turer. Særlig de uten mål og mening. Men nå som det er eneste aktivitet jeg kan unne meg, ser jeg at det kan ha sin sjarm. Tempoet må ned, og jeg kan bruke terrenget på en annen måte enn når jeg løper. Jeg kan se andre ting. Sette meg ned og fyre bål, grille ostesmørbrød og la tankene flyte. (Men jeg håper det snart er over...)

5. Være hjemme. 2009 ble første året jeg bikket under 200 reisedøgn siden jeg var 19 år. Det har vært et mål helt siden jeg la opp i 2003, men først i fjor klarte jeg det. Som konulent for næringslivet, kommentator for NRK og skiløper (mosjonist hvis noen var i tvil!!), for å nevne noe, blir det selvsagt mye reising. Men jeg er litt lei. Jeg ønsker å være mer med familien. Særlig nå når Maria er i en fantastisk morsom alder. Så da er det vel bare å nyte situasjonen...?

Som du ser er det mange fordeler ved å ikke få trent eller jobbet. I alle fall for en kort periode. For jeg begynner å bli rastløs nå, etter bare en uke. Jeg trives ikke når jeg ikke får brukt kroppen. Når jeg ikke er i form. Heldigvis er det et lyspunkt - EKG testen viste puls på 34. Det betyr at jeg ikke er langt nede. Kanskje er jeg igang igjen i løpet av neste uke?

Thomas A