Drammensrittet

De siste to sesongene har det ikke blitt farlig mye sykling, enkelte treningsturer, men så og si ingen ritt. Fremdeles er det mange som tror og mener at jeg er bra på sykkelen, men i dagens Drammensritt fikk jeg bevist at det er noen år siden sykkelkarrieren min toppet seg med 7.plass i et NC ritt.

Simen fikk overtalt meg til en Drammenstur og etter noen utfordringer med påmelding stod vi begge klare i NC Elite feltet, Simen med flere brukbare ritt i år, jeg med en fornemmelse av at jeg heller burde startet i pulje 1 og holdt meg til 60km og ikke 70...

Simen klinket til fra start og var med lenge, en noe hard åpning kanskje da krampa tok han 15-20km før mål og han tapte endel tid. For min del følte jeg meg på ingen måte ett med sykkelen da starten gikk. Pinne stiv allerede etter 10min, dette så ut til å bli en lang dag. Jeg var relativt feig og tok det pent utfor, så for meg sjefens ( Alsgaards) utrykk dersom jeg hadde ringt fra Drammen sentralsykehus med et brukket kravebein.

Må innrømmet at den ekstra 10km'ers sløyfen som eliteklassen syklet i dag satt langt inne, var lenge inne på tanken med en venstresving istedenfor en høyresving etter omtrent 35km.

Drammensrittet er et skikkelig terrengritt, relativt ulikt Birken og Grenserittet. Mye mer teknisk kjøring og em skikkelig morsom løype. I dag var været bra, men gårsdagens 30mm nedbør hadde gjort stiene om til elver og elvene om til innsjøer. Jeg har sjelden vært så gjørmete noen gang.

Til slutt fikk jeg en klubbe i begge beina. det var omtrent 18km igjen til mål og krampen beit meg både foran og bak på lårene, i triceps og underarmene. Hadde lenge håpet på å unngå tjeji-deng, men desverre... Ikke bare av en, men av to. Der forsvant siste rest av ære også...

Kunne trengt støttehjul siste 10km langs Drammenselva..

Og resultatet:

Simen ble nr 15
Jeg ble nr 29.

Mvh
Marco Pantani