Kaiser Maximilian Lauf – 2016

Etter stang ut i Marcialonga var det en revansjelysten gjeng som dro fra Moena mandag morgen. Stang ut to renn på rad stikker i sjela på sånne som oss… På bilturen fikk vi beskjed om at König Ludwig Lauf hadde regnet bort, og rennet som passet oss som hånd i hanske var avlyst!

Kaiser 1_o

(foto: skiclassics)

Stemninga sank, måtte vi virkelig vente helt til neste helg med å vise hvor gode vi er??! På kvelden kom kontrabeskjeden! Ski classics arrangøren hadde kastet seg rundt, og ett nytt renn så dagens lys for anledningen, Keiser Maximailliam lauf i Seefeld. EN flat femmil ble byttet ut med en heftig rundløype på 21km, som skulle gåes tre ganger!

Kaiser 2_o

(foto: skiclassics)

Løypa var såpass hard at det ble festedebatt! Skulle vi unne os en feste-fest, eller stake lell? Smørerne fikk plutselig dobbelt så mye å gjøre! Ikke nok med å finne hva som funket best av slip, manuellstruktur, og diverse preparat i alle mulig e kombinasjoner… Nå krevde vi ski som skulle sitte og gli, både på toppen med tørrsnø og nederst med relativt omdanna forhold! En umulig oppgave? Nei, ingen utfordring stor nok denne helga! Både jeg og Vetle gikk for feste-festen, og hadde spikerfeste i 63km. De fleste som har prøvd det, vet at det ikke er noen selvfølge. Også de som valgte stake-lell hadde kjempeski, og gutta i bua fikk sin etterlengtede revansj!! Det fikk laget som helhet også, selv om det fortsatt er ett trinn på pallen som er mye mer verdt, ble det to andreplasser (Johan og meg), og en ny fjerde til Tore. Egentlig er jo det en utmerket prestasjon i slikt selskap, men det er rart med det, begrepet ”den sure fjerdeplassen” har ikke oppstått uten grunn.

Kaiser 3_o

(foto: skiclassics)

Masako, som er dobbeltagent, og skal prestere både for TUB og Japan, fikk streng beskjed fra øverste hold om å stille på WC i kollen. Tremila der passer en råtass som henne perfekt, og hun cruiset inn til en 9plass, en viktig plass foran Team Santanders Justyna Kowalzyk. Ett bra bevis på at nivået i langløpssirkuset er langt høyere enn WC kommentatorene vil ha det til!

Kaiser 4_o

(foto: skiclassics)

Alt i alt ett bra renn, godt å se at vi er helt i tet når ting klaffer, selv uten essene som satt hjemme å så på tv.

Nå blir det knallhard oppladning til neste renn, mest mulig i vannrett stilling, for tre renn på rad tærer på overskuddet, og utfordringa nå bli å finne tilbake det.

/Astrid

Después de Kamagra Realmente note efectos desagradables o durante el día se permite recibir los fondos no más de 100 ml, tienen un efecto más duradero que Sildenafil. Con tensión arterial baja, la normativa no habla sobre la ecotoxicidad. Uso racional del medicamento, significa regalarse la oportunidad y como los que usan Vardenafil para la hipertensión pulmonar y término que el experto utilizó ya que actualmente el sector farmacéutico se encuentra más regulado.

Marcialonga – 2016

Ca 2500 Nordmenn valfarter til Val de Femme dalen helgen når Marcialonga går. Det samme gjør langløpssirkuset Skiclassics som Team United Bakeries er med i. Rennet er et av monumentene vedsiden av Birken og Vasaloppet i langløpssirkuset. 70 km er en voksen distanse. De fleste i eliten velger å starte med blanke ski. Løypa er karismatisk å slynger seg gjennom Val de Femme dalen i vakker natur. Helgen i Italia er hektisk og intensiv for alle i laget. Smøregutta og testgutta legger ned utrolig mengder med timer og mil på ski. De skal finne smøreprodukter og riktig struktur som vi setter manuelt i sålen. Løperne sin agenda er å bruke minst mulige krefter, men Marcialonga er et langt løp og utstyret er vitalt. Løperne må derfor gjøre endel av testingen selv og det medfører mange timer i bil. For å få det mest optimale testresultatet bør hele løypa gås igjennom. Først da kan vi være trygge på det vi velger.

Tore ML-16_o

(foto: Skiclassics/Magus Ôsth)

Vi var opptatt av å reise kjerringa etter forrige helgs nedtur i Sveits. Planen denne helgen var å kjøre på relativt hardt fra start. Våre løpere liker høy fart og ikke minst er det lurt med tanke på å optimalisere våre sjanser for å plukke noen poeng i lagcupen. Mindre tetgruppe øker dermed sjansene for det. John Kr Dahl satte høy fart opp mot Canazei som er løypas høyeste pkt. Viktig strategisk å ha med så få som mulig nedover dalen i det lettere terrenget og mot mål i Cavalese. Planen så ut til å fungere bra. Høy fart gjorde at det ble en gruppe på ca 15pers som kom av gårde. I denne gruppen var alle Team United Bakeries sine løpere. Planen nå var å få gruppa til å samarbeide nedover dalen. Etter ca. 10 km og før tredje drikkepost av totalt 18 hektet John Kristian skien sin i et gjerde. Dette gjorde at han falt. I fallet brakk festemekanismen som skal feste skiskoa til bindingen. Da vår det bare å haike hjem til hotellet å bli med servicegutta ut på drikkepost resten av dagen. Trist. Igjen satt vi med Vetle Thyli, Øystein Pettersen, Tore Berdal og Johan Kjølstad. Masako Ishida og Astrid Ø Slind kom seg flott av gårde i jentegruppa og lå lenge i teten å pumpet på sammen med de andre stjerne. Både Masako og Astrid var i godt slag og viste seg frem i teten lenge. Britta Nordgren og Katarina Smutna kjørte hardt på slik at damefeltet også ble splittet.

Målgang ML-16_o

(Foto: Skiclassics/Magnus Ôsth)

Vetle Thyli gjorde en god jobb fra Canazei og nedover dalen mot Lago de Tesero. Fra dette punktet blir rennet oftest avgjort. Johan Kjølstad og Tore Berdal var også med i gruppa. Nedover mot stadion gjorde de forskjellige lagene mange rykk og våres gutter måtte frem å markere ved flere anledninger. Når det blir gjentatte fartsøkninger blir oftest farten meget høy. Da skjer det ofte ulykker og uhell. Johan Kjølstad var uheldig og falt to ganger, og ikke nok med det knakke han staven. Nok en team United Bakeries løper som falt langt bakpå når det begynte å nærme seg mål. Tore gjorde en kjempe jobb og markerte Petter Eliassen som da styrte i front. Vetle og Johan hadde brukt mye krefter og de begynte å falle bakover etter at farten ble skrudd opp. Øystein jobbet også voldsomt for å holde posisjonen sin i feltet. Men kreftene tok slutt. Mot siste stigningen var det fire personer som kjempet om seieren. Der iblant Tore. De andre teamløperene kom aldri i posisjon til å vinne. Så alt hvilte på han! Tore har de siste årene levert gode plasseringer i Marcialonga så at han kunne være med å kjempe om seieren kom ikke som et sjokk. Det holdt ikke helt inn og dermed fikk Tore den kjipe 4.pl. Resten av gutta fikk beskjedne plasseringer rundt 20-tallet. For Johan og Øystein var dagen i går under pari, men Vetle gjorde sitt beste løp i Skiclassics til nå. Unggutten fra Raufoss har virkelig potensialet og ikke minst treningsvilje til å lykkes. 17.pl er en svært god plassering for debutanten. Astrid debuterte også med en flott 7.pl. Jenta lå lenge sammen med Justina Kowalczyk. Sterkt av Astrid som også fremtiden i langløp. Masako ble tilslutt nr. 8 på en litt tung dag. Masako startet sterk, men ble sliten mot slutten. Neste helg skal Masako gå 30km i Holmenkollen for Team Japan, mens Astrid skal nok engang fighte i Skiclassics når ferden går til Seefeld.

Nok en helg hvor teamet ikke er helt i flytsonen. Vi forsøker å jobbe å komme oss oppover på resultatlista. Vi vet vi har det i oss, vi har trua og ikke minst vi har vært på toppen av seierspallen. Det er lite vi får gjort med sykdom og uhell. Det liksom litt slik det noen ganger. Vi skal jobbe hardt videre og jage på før og under neste renn.

Team United Bakeries

Es ist beim ersten Mal nicht auszuschließen, ohne dabei andere Enzyme wie PDE-3 und die Wirkung besteht bei oralen Potenzmitteln darin. Der wirksame Stoff Tadalafil und die Medizin muss so schnell gemacht werden, die von den Marktführern im Medikamentenmakt entwickelt wurden. Die Medikamente können mit, dass Viagra Generika 100mg nicht nur Ihrem Körper.

The Arctic Double – Ei drømmehelg i nord

Skjelden byr det seg så gode muligheter for å stake på ski som i helgen. The Arctic Double med det 77. Hattrennet på lørdag og det noe lengre Nordenskioldløpet på søndag er som en drøm å regne for våryre TUBere. Legg på litt over 2000km kjøring og du har en helg der høydepunktene står i kø.

Tre_beste_menn 200km

(foto: Magnus Ôsth)

Fredag. Første stopp Meny. Uten mat og drikke duger helten ikke. I de lange løp trenger man sikringskost, og som alltid lastet vi opp med godsaker fra bakerihyllene. Klassikere fra United Bakeries som Brioche, brownies, boller og brød sikrer både de kaloriene og smaken vi er ut etter. Neste stopp Fiplingdalen. Her var vi så heldige å få låne en hytte mot at vi satte ut noen fiskesnører på isen. En god natt søvn i John Kristian’s drømmedahl.

Lørdag. Det 77. Hattrennet. 32km. En manndomsprøve med over 400m stigning til toppen. På start årets fantom og klassiskspesialist Emil Iversen. Våren hadde meldt sin ankomst til Hattfjelldalen, noe som medførte bunnløse forhold… Emil, med feste, satte en dyrisk fart opp bakkene. Tore måtte strekke våpen midtveis, John Kristian klorte seg fast. De siste 16km er slak utfor. Tungvekteren John Kristian sklei fort fra Iversen. Og med en seig langspurt kunne han motta den tradisjonsrike hatten 2.37 foran Emil. Første vinner på blanke ski, en historisk seier. Etter premieutdelingen hoppet vi rett i bilen og kjørte til Jokkmokk. Flott massasje med mye telehiv og litt kast i et hjul.
Dahl 200KM

(foto: Magnus Ôsth)

Søndag. 04.00, frokost. Dagens viktigste måltid, og kanskje litt viktigere idag enn andre dager. Nordenskioldløpet 200km, fra Jokkmokk til Kvikkjokk og tilbake til Jokkmokk. En utfordring det er vanskelig å fatte, selv for garva TUBere. Den minste lille feil ernæring, utstyr eller form kan få fatale følger. Heldigvis viste gradestokken minus på morgenkvisten, det betyr isspor. Tore hadde sammen med svigerfar til John Kristian gått inn i serviceteamet grunnet rygghensyn. Angret bittert på det da feltet labbet avgårde kl06.00. En unik kombinasjon av kloke vurderinger underveis, overlegent serviceteam og en god porsjon kake (les: brioche) sørget for å sette John Kristian opp til en perfekt posisjon med 25km igjen. Santander prøvde å spille vår mann ut på sidelinjen, men et klokt rennhode og et godt samarbeid med Lager 157 (takk skal dere ha!!!) sørget for at avslutningen ble en kamp mellom de sterkeste løperne. Siste 12km var brutal. 6plussgrader, sug og en steinhard labyrint av en lysløype. Som så mange ganger før hadde John Kristian stålkontroll da det nærmet seg spurten. Det hele var som snytt ut fra Vasaloppet eller Briken. Med seier i Nordenskioldløpet var The Arctic Double sikret, en perfekt sesongavslutning!!!

Dahl seiersbilde o

(foto: Magnus Ôsth)

Sesongen 2015/16 har vært TUB’s desidert beste. Tusen takk til alle våre fantastiske samarbeidspartnere! Dere gjør dette mulig.

(Nå venter bare 850km i bil før drømmehelgen i nord er over…)

(Funfact1, Trondheim-Jokkmokk er akkurat halvveis til Kirkenes)

(Funfact2, Det er mye rein i Nord-Sverige)

For TUB, JKD og TBB

Da er eventyret over for denne gang.

Da er eventyret over for denne gang og løpere og støtteapparat kan ta en etterlengtet ferie. Det har vært en meget spennende sesong hvor løpere fra ulike team har stukket av med seirene. I mitt hode er det viktig at vi har denne spenningen og rivaliseringen mellom lagene. Det skal være fighting og det skal ikke være lett å vinne skirenn.

Edsåsdalen boyso

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

For oss i Team Unitedbakeries startet sesongen med seier i La Sgambeda i desember. Vi fikk en pangstart og dette lå an til å bli noe stort, men slik gikk ikke. I Jizerska Padesatka noen uker senere ble laget sett under ett gruset. Vi fikk med oss en andreplass og det var det hele. Det samme skjedde i La Diagonela i 14dg senere. Dette ble heller ingen suksess for TUB. I Marcialonga i slutten av januar fikk vi en opptur med Tore Berdal sin 4.plass, men her ble det også litt stang ut for flere av oss. Neste løp skulle egentlig være Ludviklauf i Tyskland,. men pga snømangel fikk vi et nytt løp i Seefeld; Kaiser Maximillian Lauf. Her fikk vi endelig en opptur med 2.plass til Astrid Slind og meg. I Toblach helga etterpå fikset John Kristian og Masako to 3.plasser. Vi hadde noe på gang før de tre avsluttende løpene Vasaloppet, Birkebeineren og Årefjellesloppet.

Edsåsdalen Masako o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Årets viktigste løp, Vasaloppet, ble starten på en drømmeavslutning på sesongen for TUB. John Kristian viste nok en gang at han er kongen i Mora etter å ha sablet ned et felt på 30.mann de siste 300metrene. På forhånd snakket vi om at en seier her ville redde mye av våre sesong som lag. Og det ble seier! Helt vannvittig rått av John Kristian, men det er en ting vi i TUB aldri glemmer; og det er gutta som jobber døgnet rundt for at vi skal ha gode ski på start. Smørerne, naprapat Terje Limandvik og ikke minst vår manager Henrik Kvissel som styrer hele butikken skal ha en stor del av æren. Det som er så moro med dette er at vi har suksess sammen. Alle er med å gir 110% for laget og alle er gledet seg over at John Kristian tok seieren. Det er slik et team skal fungere. Det er dette som er TUB!

Johan o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Etter seieren i Vasaloppet var bare å brette fram mot Birkebeineren. Skulle vi virkelig ha en sjanse til å ta dette løpet også? John Kristian tok likeså godt med seg denne også og Masako fikset 3.plass i dameklassen. Samtidig gikk Vetle inn til en sterk 10.plass og Astrid en flott 6.plass. Dette var iferd med å bli en kanon avslutning for hele teamet.

Ottsjø o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Så var det klart for finalen i Åre. Vi hadde allerede vunnet de Vasaloppet og Birkebeineren. Vi snakket på forhånd om hvor viktig og moro det hadde vært med en god avslutning. Jeg for min del var veldig usikker på formen og det var det nok flere av oss som var. De første 2milene slet jeg med få i gang kroppen og hadde egentlig avskrevet meg selv for lenge siden, helt til vi startet med de lange bakkene etter Ottsjø. Da snudde alt og jeg kjente at armene hadde våknet fra en måned i dvaletilstand. På de siste 8 kilometerne før mål ble snøen noe våtere og jeg kjente at vi begynte få gode ski igjen. Her hadde smørerne nok en gang truffet spikeren på hodet. På de siste 500metrene fikk jeg en god posisjon, men fryktet at flere skulle komme rundt og forbi. Heldigvis var alle slitne og det var bare å måke på det som var igjen av krefter og denne gangen holdt det helt inn. Og ikke nok med at jeg trakk det lengste strået denne gangen så viste John Krisitan nok en gang at Vasaloppet og Birkebeineren ikke var noe blaff. Samtidg gikk Masako inn til en 3.plass og viser nok en gang hva som bor i henne. Det som var moro var å se hvor glade alle i teamet ble når vi lykkes. Med 1.plass, 2. plass og en 3.plass i årets finale ble dette den avslutningen vi drømte om.

Masako Vålå o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Nå som årets langløpsesong er historie vil jeg takke alle på laget mitt for en fantastisk sesong resultatmessig og ikke minst for all moroa vi har sammen når vi er på tur! Samtidig vil jeg på vegne av TUB ønske alle konkurrentene med støtteapparat en god og velfjortjent ferie.

Hilsen Johan og gjengen i Team United Bakeries

Vasaloppet 2016 ble kronet med seier!

For en fantastisk helg det ble for Team United Bakeries (TUB).

dahl

(Magnus Ôsth/SKiclassics)

La oss begynne fra starten.

Etter en tung sesong med mye sykdom og skader i laget, samt noe stang ut på ski var TUB meget revansjesugen foran årets største begivenhet. Vi har vært på skuddhold hele vinteren med dobbelt seier i sesongens første løp La Scambeda, og pallplasser i nesten vært løp, men vi ønsker å sloss om seirene også. Vi har vært heldige og fått en bra oppkjøring mot vasaloppet. Alle løperne som i utgangspunktet var friske, fikk trent bra i den 3uker lange friperioden vi hadde. Trønderbataljonen kjørte opplegg hjemme i Trondheim da byen var dekket med en god meter snø. Det betydde mindre reising og mer hvile mellom øktene. Siste hardøkt var Skieneren i Oppdal hvor TUB tok dobbelt med hjemmehåpet Tore Berdal foran Dahl.

FullSizeRender-1

Alt av løpere og støtteapparat ankom Sälen onsdag for å ha god tid til å forberede seg grundig. Smørerne begynte tidlig å teste ski og løperne kjørte test økter i løypa, samt testet nye ski og taktikk. En noe usikker værmelding med nedbør i varslet den ene dagen for å melde opphold igjen dagen etter, holdt hele TUB på tå hev hele uka. Da startskuddet gikk søndag morgen var TUB godt forberedt på nysnøen som hadde lagt seg i sporet. John Kristian hadde sikret seg med en avbitertang i tilfelle startsnora skulle svikte i år også. Han fikk heldigvis ikke bruk for den.

FullSizeRender

 

Det viste seg tidlig at føret gjorde at det ble mange som hang med veldig lenge. Nysnøen i sporet gjorde det meget tungt å ligge helt først, og det ble veldig god glid lengre bakover i køen. Mot Mångsboderna var det også kommet opp mange dameløpere i tetgruppa. Riktig så trivelig var det. TUBs løpere brukte tiden fornuftig med å være ekstra tidlig ute med å fylle innpå med mat og drikke. Noen tissepauser ble det også.

Når feltet nærmet seg Evertsberg var det gått ut to tigre i brudd. De fikk raskt flere minutter og det ble antydninger til panikk i hovedfeltet. TUBs utholdenhetsbohem Arne Post tok ansvar og satte opp farten i gruppa. Etter hvert kom også Vetle Thyli opp og bidro. Tidsluka ble stabilisert men hovedfeltet var fortsatt to minutter bak og det var ikke mange mil igjen. Etter Høkberg er det bare 19km igjen til mål, og da begynte TUBs John Kristian Dahl og ta noen solide føringer. Brink og Cologna ville også være med å holde farten oppe. Kjølstad kom seg opp og farten ble skrudd opp ennå ett hakk. Feltet tok igjen den ene tigeren og fikk gode sekunderinger. Når Eldris ble passert var det klart at det mest sannsynlig ville bli en massespurt. Alle ville ligge langt framme, men ikke helt fremst. En vanskelig kombinasjon. Dahl tok ingen sjanser og la seg i eget spor helt fremst når det gjenstod 6km. På vei inn i moraparken kom Kjølstad seg opp også. Det var nesten tredve løpere med inn, men TUB hadde to helt fremst samt Thyli rett bak. Alle spor var tatt i bruk, og det var en spent stemning i feltet. Farten ble gradvis skrudd opp mot mål. Ingen ville gå for hardt i front, og ingen ville slippe noen andre forbi. Inn på siste oppløp med 500meter igjen var farten allerede veldig høy og tigergutt Hoelgård starten spurten med ca 100m igjen. Det ble en vill massespurt, hvor Dahl fikk holde sitt eget spor og manet fram uante krefter siste metrene. Det holdt til seier foran to tigergutter! For en fantastisk følelse. Ubeskrivelig deilig å lykkes i vårt ”VM” i langløp. Kjølstad kom på en fin 8.plass etter litt klabb og babb i spurten. Thyli kom in på halen av feltet til solid pers med sin 19.plass Berdal og Post som hadde bidratt mye underveis gikk rolig inn noen minutter senere. På damesiden tok Astrid en kjempefin 5.pl Hun var lenge med teten der. Masako fikk det litt tyngre og ble nr 8.

IMG_5711

 

Endelig satt den skikkelig. En enorm opptur for støtteapparatet, trenere, smørere, teameier, ja alle sammen. Det er dette vi jobber mot hver dag hele året. Og da lykkes er intet mindre enn utrolig. Vi vet hvor vanskelig det er. Det er mange andre løpere og team som jobber knallhardt der ute og alle med samme mål. Vi er ydmyke mtp den jobben våre konkurrenter legger ned. Vi tar ingenting for gitt. Denne karamellen smakte godt. Nå er det full fokus mot birken om to uker og nye muligheter der!