Etter en liten uke hjemme etter et tungt løp i de tsjekkiske skoger, dro vi nedover for å akklimatisere oss i høyden til det neste løpet i Visma Ski Classics. Vi fulgte oppskriften fra i fjor, som vi hadde gode erfaringer fra. Frelseren fra Nord; John Kristian Dahl, ble tobarnspappa på nyåret, og måtte av naturlige årsaker vente til torsdag med avreise, sammen med støtteapparatet.
I fjor gikk det meste vår vei i Engadindalen, med seier og tredjeplass i herreklassen, seier i kvinneklassen, og alle løperne topp 10. Samme laginnsats kan vi dessverre ikke skryte på oss i går. Etter Jizerska måtte Dahl gi fra seg den svette ledertrøya til Johan, og vi var ikke langt bak Santander i lagkonkurransen. Målet for helga var å holde på gultrøya og ta poeng til vår fordel i lagkonkurransen, og kjempe om seieren i rennet.
Med litt kald nysnø på morgenen ble rennet et litt annet enn vi hadde ønsket. Likevel så det meste lovende ut oppover dalen, og selv om det var vanskelig å gå utenfor sporet i et så stort felt, holdt stort sett hele laget seg langt framme i feltet. Som planlagt tok Tore og undertegnede noen poeng på første spurtpris, etter 16 km. Turen videre ut på golfbanen gikk smertefritt. På vei inn i skogen opp mot Pontresina, tok vi igjen damene. Både Astrid og Masako var med i tetgruppa, og stjernene på rumpene så spreke og fine ut. Etter et litt tyngre parti gikk andre spurt i Pontresina, like før løypas høyeste punkt. Dahl og undertegnede tok igjen poeng som planlagt, før vi snudde og gikk tilbake mot start, og målbyen Zuoz.
Men plutselig var TUB-løperne i bakleksa, og vi jobbet hardt for å holde posisjonene. Fortvilet så flere av oss at gultrøya lå i front og tauet inn brudd, men vi hadde dessverre ikke krefter til å bidra.
Når Eliassen rykket inne på stadion 10 km før mål, var det ikke mer krefter igjen hos oss.
Tore ble bestemann på 13. Plass, mens resten av oss falt enda mer tilbake. Johan slo sammen plasseringene fra de to første helgene til en 23. Plass, og tapte dessverre mange verdifulle poeng i kampen om sammenlagttrøya.
I lagkonkurransen tapte vi også mange poeng, tross Astrids bestenotering og godt gjennomførte 6. Plass.
Noen av løperne reiste hjem etter rennet, mens resten av oss nå befinner oss i Seefeld for å forberede oss til et av årets viktigste renn, Marcialonga. Det fine med idrett og langrenn, er at det alltid kommer et nytt skirenn, og heldigvis for oss allerede neste helg!
Bilder av Magnus Östh
Vetle
