Jizerska Padesatka 2016

Da er det andre individuelle langløpet historie. Slaget om Jizerska Padesatka ble en hard batalje, og endelig fikk vi såpass lengde på løpet at vi kunne kalle det for et langløp. Med 15 runder og løpstid i overkant av to timer må vi si oss fornøyd med. Det beste hadde selvsagt vært en hel runde på 50km, men det kommer vi nok til å få i neste løp.

12465983_1086487704724477_984691822060776964_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Selve løpet utartet seg til å bli seigere og seigere. Med god glid, stor fart og trange løyper ble feltet litt smånervøst i nedoverbakkene de første rundene. Etter hvert ble det mindre fart i snøen og det ble derfor mer og mer som en god gammeldags 5mil. Morten Eide Pedersen var offensiv og fikk en tidlig luke. Med feltet jagende bak klarte han å holde unna en runde før Petter Eliassen satte opp farten og kjørte inn luka relativt kjapt. Ingen fra hovedfeltet klarte og være med, slik at de to ble gående sammen i flere runder. Bak i feltet prøvde vi å kjøre inn Eliassen og Pedersen, men de klarte og holde jevn fart slik at det krevde at gruppa bak måtte samarbeide. Med Daniel Richardsson som en av de sterkeste i gruppa bak skulle man tro at dette skulle være en smal sak, men han ville jo ikke gå inn sin lagkamerat Morten Eide Pedersen. Luka opp til de to i front var lik ganske lenge helt til det plutselig ble over 1 minutt. Når luka ble så stor og vi fortsatt hadde 7 runder igjen å gå begynte det for oss bak teten å dreie seg om 2. og 3.plassen. For min del handlet det hele om ta 2.plassen slik at jeg var fikk med mest mulig poeng med tanke på sammenlagtcupen.

12469503_1086483491391565_745680792031622714_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Mange var fortsatt med helt til siste runde og ingen viste noen tegn til å ville slippe. Petter Eliassen var det ingenting å gjøre med. For Petter gikk det vel mer sport i å ta igjen løpere med en runde. Det er nok første gangen i historien at så mange løpere har blitt tatt ut av løpet. For oss som kjempet om 2. og 3.plassen så det ut til å kunne bli massespurt helt til Daniel Richardsson våknet til liv og satte jevn fart helt til toppen av løypa. Da ble feltet skrellet ned til 3 mann, Anders Aukland, Daniel Richardsson og meg. Jeg bestemte meg tidlig for at noe dårligere enn andre posisjon i nedoverbakkene før mål var uaktuelt. Jeg klarte å komme først inn på oppløpet med noen meter forsprang og det sikret 2.plassen og også fortsatt gultrøya i TUB. Øystein, som lenge var med i hovedfeltet, kom inn på en fin 10.plass og viser fremgang fra forrige løp. John Kristian, 17.plass, Tore 16.plass og Vetle hadde en noe tyngre dag. På dameside ble det ikke helt fullklaff med smøringa, men de kan mye bedre og jeg er sikker på at vi samlet sett leverer et enda bedre resultat neste løp.

12471859_1086483248058256_2358356137922772730_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Neste løp blir La Diagonela i Sveits. Dette løpet går i høyden. Det betyr at vi reiser ned til høyden en uke før løpet for å aklimatisere oss. Før det blir det en uke hjemme på alle mann for komme seg til hektene etter Jizerska. Vi gleder oss allerede til neste løp. Da er det nytt løp og nye muligheter for alle mann. Og en ting er sikkert; det er på tide at blir gult på toppen snart igjen!

Skihilsen fra Johan