Alle innlegg av Henrik Henningsen Kvissel

Kaiser Maximilian Lauf – 2016

Etter stang ut i Marcialonga var det en revansjelysten gjeng som dro fra Moena mandag morgen. Stang ut to renn på rad stikker i sjela på sånne som oss… På bilturen fikk vi beskjed om at König Ludwig Lauf hadde regnet bort, og rennet som passet oss som hånd i hanske var avlyst!

Kaiser 1_o

(foto: skiclassics)

Stemninga sank, måtte vi virkelig vente helt til neste helg med å vise hvor gode vi er??! På kvelden kom kontrabeskjeden! Ski classics arrangøren hadde kastet seg rundt, og ett nytt renn så dagens lys for anledningen, Keiser Maximailliam lauf i Seefeld. EN flat femmil ble byttet ut med en heftig rundløype på 21km, som skulle gåes tre ganger!

Kaiser 2_o

(foto: skiclassics)

Løypa var såpass hard at det ble festedebatt! Skulle vi unne os en feste-fest, eller stake lell? Smørerne fikk plutselig dobbelt så mye å gjøre! Ikke nok med å finne hva som funket best av slip, manuellstruktur, og diverse preparat i alle mulig e kombinasjoner… Nå krevde vi ski som skulle sitte og gli, både på toppen med tørrsnø og nederst med relativt omdanna forhold! En umulig oppgave? Nei, ingen utfordring stor nok denne helga! Både jeg og Vetle gikk for feste-festen, og hadde spikerfeste i 63km. De fleste som har prøvd det, vet at det ikke er noen selvfølge. Også de som valgte stake-lell hadde kjempeski, og gutta i bua fikk sin etterlengtede revansj!! Det fikk laget som helhet også, selv om det fortsatt er ett trinn på pallen som er mye mer verdt, ble det to andreplasser (Johan og meg), og en ny fjerde til Tore. Egentlig er jo det en utmerket prestasjon i slikt selskap, men det er rart med det, begrepet ”den sure fjerdeplassen” har ikke oppstått uten grunn.

Kaiser 3_o

(foto: skiclassics)

Masako, som er dobbeltagent, og skal prestere både for TUB og Japan, fikk streng beskjed fra øverste hold om å stille på WC i kollen. Tremila der passer en råtass som henne perfekt, og hun cruiset inn til en 9plass, en viktig plass foran Team Santanders Justyna Kowalzyk. Ett bra bevis på at nivået i langløpssirkuset er langt høyere enn WC kommentatorene vil ha det til!

Kaiser 4_o

(foto: skiclassics)

Alt i alt ett bra renn, godt å se at vi er helt i tet når ting klaffer, selv uten essene som satt hjemme å så på tv.

Nå blir det knallhard oppladning til neste renn, mest mulig i vannrett stilling, for tre renn på rad tærer på overskuddet, og utfordringa nå bli å finne tilbake det.

/Astrid

Marcialonga – 2016

Ca 2500 Nordmenn valfarter til Val de Femme dalen helgen når Marcialonga går. Det samme gjør langløpssirkuset Skiclassics som Team United Bakeries er med i. Rennet er et av monumentene vedsiden av Birken og Vasaloppet i langløpssirkuset. 70 km er en voksen distanse. De fleste i eliten velger å starte med blanke ski. Løypa er karismatisk å slynger seg gjennom Val de Femme dalen i vakker natur. Helgen i Italia er hektisk og intensiv for alle i laget. Smøregutta og testgutta legger ned utrolig mengder med timer og mil på ski. De skal finne smøreprodukter og riktig struktur som vi setter manuelt i sålen. Løperne sin agenda er å bruke minst mulige krefter, men Marcialonga er et langt løp og utstyret er vitalt. Løperne må derfor gjøre endel av testingen selv og det medfører mange timer i bil. For å få det mest optimale testresultatet bør hele løypa gås igjennom. Først da kan vi være trygge på det vi velger.

Tore ML-16_o

(foto: Skiclassics/Magus Ôsth)

Vi var opptatt av å reise kjerringa etter forrige helgs nedtur i Sveits. Planen denne helgen var å kjøre på relativt hardt fra start. Våre løpere liker høy fart og ikke minst er det lurt med tanke på å optimalisere våre sjanser for å plukke noen poeng i lagcupen. Mindre tetgruppe øker dermed sjansene for det. John Kr Dahl satte høy fart opp mot Canazei som er løypas høyeste pkt. Viktig strategisk å ha med så få som mulig nedover dalen i det lettere terrenget og mot mål i Cavalese. Planen så ut til å fungere bra. Høy fart gjorde at det ble en gruppe på ca 15pers som kom av gårde. I denne gruppen var alle Team United Bakeries sine løpere. Planen nå var å få gruppa til å samarbeide nedover dalen. Etter ca. 10 km og før tredje drikkepost av totalt 18 hektet John Kristian skien sin i et gjerde. Dette gjorde at han falt. I fallet brakk festemekanismen som skal feste skiskoa til bindingen. Da vår det bare å haike hjem til hotellet å bli med servicegutta ut på drikkepost resten av dagen. Trist. Igjen satt vi med Vetle Thyli, Øystein Pettersen, Tore Berdal og Johan Kjølstad. Masako Ishida og Astrid Ø Slind kom seg flott av gårde i jentegruppa og lå lenge i teten å pumpet på sammen med de andre stjerne. Både Masako og Astrid var i godt slag og viste seg frem i teten lenge. Britta Nordgren og Katarina Smutna kjørte hardt på slik at damefeltet også ble splittet.

Målgang ML-16_o

(Foto: Skiclassics/Magnus Ôsth)

Vetle Thyli gjorde en god jobb fra Canazei og nedover dalen mot Lago de Tesero. Fra dette punktet blir rennet oftest avgjort. Johan Kjølstad og Tore Berdal var også med i gruppa. Nedover mot stadion gjorde de forskjellige lagene mange rykk og våres gutter måtte frem å markere ved flere anledninger. Når det blir gjentatte fartsøkninger blir oftest farten meget høy. Da skjer det ofte ulykker og uhell. Johan Kjølstad var uheldig og falt to ganger, og ikke nok med det knakke han staven. Nok en team United Bakeries løper som falt langt bakpå når det begynte å nærme seg mål. Tore gjorde en kjempe jobb og markerte Petter Eliassen som da styrte i front. Vetle og Johan hadde brukt mye krefter og de begynte å falle bakover etter at farten ble skrudd opp. Øystein jobbet også voldsomt for å holde posisjonen sin i feltet. Men kreftene tok slutt. Mot siste stigningen var det fire personer som kjempet om seieren. Der iblant Tore. De andre teamløperene kom aldri i posisjon til å vinne. Så alt hvilte på han! Tore har de siste årene levert gode plasseringer i Marcialonga så at han kunne være med å kjempe om seieren kom ikke som et sjokk. Det holdt ikke helt inn og dermed fikk Tore den kjipe 4.pl. Resten av gutta fikk beskjedne plasseringer rundt 20-tallet. For Johan og Øystein var dagen i går under pari, men Vetle gjorde sitt beste løp i Skiclassics til nå. Unggutten fra Raufoss har virkelig potensialet og ikke minst treningsvilje til å lykkes. 17.pl er en svært god plassering for debutanten. Astrid debuterte også med en flott 7.pl. Jenta lå lenge sammen med Justina Kowalczyk. Sterkt av Astrid som også fremtiden i langløp. Masako ble tilslutt nr. 8 på en litt tung dag. Masako startet sterk, men ble sliten mot slutten. Neste helg skal Masako gå 30km i Holmenkollen for Team Japan, mens Astrid skal nok engang fighte i Skiclassics når ferden går til Seefeld.

Nok en helg hvor teamet ikke er helt i flytsonen. Vi forsøker å jobbe å komme oss oppover på resultatlista. Vi vet vi har det i oss, vi har trua og ikke minst vi har vært på toppen av seierspallen. Det er lite vi får gjort med sykdom og uhell. Det liksom litt slik det noen ganger. Vi skal jobbe hardt videre og jage på før og under neste renn.

Team United Bakeries

Jizerska Padesatka 2016

Da er det andre individuelle langløpet historie. Slaget om Jizerska Padesatka ble en hard batalje, og endelig fikk vi såpass lengde på løpet at vi kunne kalle det for et langløp. Med 15 runder og løpstid i overkant av to timer må vi si oss fornøyd med. Det beste hadde selvsagt vært en hel runde på 50km, men det kommer vi nok til å få i neste løp.

12465983_1086487704724477_984691822060776964_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Selve løpet utartet seg til å bli seigere og seigere. Med god glid, stor fart og trange løyper ble feltet litt smånervøst i nedoverbakkene de første rundene. Etter hvert ble det mindre fart i snøen og det ble derfor mer og mer som en god gammeldags 5mil. Morten Eide Pedersen var offensiv og fikk en tidlig luke. Med feltet jagende bak klarte han å holde unna en runde før Petter Eliassen satte opp farten og kjørte inn luka relativt kjapt. Ingen fra hovedfeltet klarte og være med, slik at de to ble gående sammen i flere runder. Bak i feltet prøvde vi å kjøre inn Eliassen og Pedersen, men de klarte og holde jevn fart slik at det krevde at gruppa bak måtte samarbeide. Med Daniel Richardsson som en av de sterkeste i gruppa bak skulle man tro at dette skulle være en smal sak, men han ville jo ikke gå inn sin lagkamerat Morten Eide Pedersen. Luka opp til de to i front var lik ganske lenge helt til det plutselig ble over 1 minutt. Når luka ble så stor og vi fortsatt hadde 7 runder igjen å gå begynte det for oss bak teten å dreie seg om 2. og 3.plassen. For min del handlet det hele om ta 2.plassen slik at jeg var fikk med mest mulig poeng med tanke på sammenlagtcupen.

12469503_1086483491391565_745680792031622714_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Mange var fortsatt med helt til siste runde og ingen viste noen tegn til å ville slippe. Petter Eliassen var det ingenting å gjøre med. For Petter gikk det vel mer sport i å ta igjen løpere med en runde. Det er nok første gangen i historien at så mange løpere har blitt tatt ut av løpet. For oss som kjempet om 2. og 3.plassen så det ut til å kunne bli massespurt helt til Daniel Richardsson våknet til liv og satte jevn fart helt til toppen av løypa. Da ble feltet skrellet ned til 3 mann, Anders Aukland, Daniel Richardsson og meg. Jeg bestemte meg tidlig for at noe dårligere enn andre posisjon i nedoverbakkene før mål var uaktuelt. Jeg klarte å komme først inn på oppløpet med noen meter forsprang og det sikret 2.plassen og også fortsatt gultrøya i TUB. Øystein, som lenge var med i hovedfeltet, kom inn på en fin 10.plass og viser fremgang fra forrige løp. John Kristian, 17.plass, Tore 16.plass og Vetle hadde en noe tyngre dag. På dameside ble det ikke helt fullklaff med smøringa, men de kan mye bedre og jeg er sikker på at vi samlet sett leverer et enda bedre resultat neste løp.

12471859_1086483248058256_2358356137922772730_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Neste løp blir La Diagonela i Sveits. Dette løpet går i høyden. Det betyr at vi reiser ned til høyden en uke før løpet for å aklimatisere oss. Før det blir det en uke hjemme på alle mann for komme seg til hektene etter Jizerska. Vi gleder oss allerede til neste løp. Da er det nytt løp og nye muligheter for alle mann. Og en ting er sikkert; det er på tide at blir gult på toppen snart igjen!

Skihilsen fra Johan

Sesongåpning for TUB i Skiclassics – Livigno

Fantastisk sesongåpning for TUB i Skiclassics.

image3

(foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics)

Skiclassics begynte i år med La Sgambeda i idylliske Livigno i Italia denne helga. Og for en åpning det ble for TUB! Etter å ha ladet opp i en uke, pga høydeaklimatisering var det en sulten gjeng som sitret etter å komme igang med sesongen.
Tusenvis av timer med slit, svette og tårer, blod og gnagsår skulle nå vise seg om det var nok eller ikke. Støtteapparatet var finjustert. Smørebilen nyvasket. Skitesterne testet og gnikket på skiene både morgen og kveld. Naprapaten knakk opp som aldri før. Haugevis med pasta og cappucino var fortært. Skidressene lå der og ropte på oss. Endelig skulle vi komme igang. Det lå en uforløst spenning i lufta. Var vi klare for dette? En noe under pari åpning på Beitostølen hadde gjort TUB toget litt smånervøse på formen.

Først var det lagtempo på lørdagen. Damene åpnet ballet med en 15km fellesstart. Har tok både Masako og Astrid ansvar og staket seg gjennom løypa. Masako kastet seg inn 24sek bak teten, hvilket la grunnlaget for herrenes lagtempo. TUB måtte vinne guttene med 8sek for å ta seieren. Nitidig taktikkprat, filosofier og lange diskusjoner raknet fullstendig på morgenkvisten da Vetle Thyli måtte kaste inn håndkleet pga såre armhuler. Vi bestemte oss for å åpne hardt og øke etterhvert. Sette en støkk i konkurrente med en gang! La dem kjenne på hvordan det er å ligge bak med en gang. Guttene ga alt, og åpnet to sek bak på første sekundering. Auda!  Her måtte vi gå i oss selv. Hårfine sekunderinger og en arbeidsmoral uten sidestykke ble til slutt belønnet med en pen bestetid på 12sek, det holdt til seier i lagtempoen, og vi hadde fått en perfekt start på sesongen. For en hærlig følelse. TUB`erne strålte om kapp med sola.

image1-1

(foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics)
Seieren ble behørig feiret med kjeks og Isklar, for allerede dagen etter var det klart for La Sgambeda induviduelt over hele 24km. Et noe amputert renn pga at kong vinter hadde tatt ekstra lang ferie i år. Men arrangørene gjorde en kjempejobb og fikk til en flott bane på 6km som vi gikk 4ganger. Det hvite gullet var på plass, sola skinte og ti kalde på morgenkvisten gjorde rammen perfekt.

Damene var som vanlig først ute. Her ble det en spennende massespurt og vår egen Masako tok fram shushi kreftene sine og slang seg inn til en pen 6pl rett bak tet. Astrid fulgte opp med en 8pl som er veldig bra av vår debutant. Hun staket sitt første renn, en milepæl er brutt. Well done Astrid!

image5

(foto:Magnus Ôsth(Visma Skiclassics)

Gutta feis ut en halvtime senere og folk staket som gale for å sikre seg plass inn i den smale bratte bakken etter start. Ved runding var det spurt om de grønne poengene og den grønne spurtrøya som er så gjev. En Vetle som hadde stått opp fra de døde, slo til på spurten, men fikk seg noen Burfjord triks fra Santanders største sønn. Vetle ble 3 på spurten og drømmen om å ta den grønne trøye med hjem til Raufoss på juleferie brast.
Neste runde var det jammen meg en ny spurt igjen! Det var det få, om noen, som visste, da arrangøren fant ut dette via en italiensk mail på nachspielet sitt natta før. Vel vel…
Det dro seg til mot slutten av rennet. Fjorårskometen Petter Eliassen satte inn en skikkelig langspurt 12 km før mål og folk takket for seg like fort som under svartedauen i 1349.
Feltet var redusert til kun ti mann en liten km før mål. Da kom det opp en gammel kjenning fra de øde steppene i indre sibir. Russeren Dementiev staket som han ikke har gjort siden glansdagene i ol i Torino. Han satte opp en fart som fikk Eliassen til å likne en turist. Med voldsomme stavtak dundret han videre inn på oppløpet med TUBs Dahl og Kjølstad hakk i hæl. Dementiev satte inn sluttspurten og gamlekare i TUB måtte ta fram alle triks og krefter om de hadde noe igjen. Dahl holdt hodet kaldt og kastet seg ut i eget spor i siste liten, og manet fram sine siste krefter som kun en finnmarking på multebærtur kan gjøre. Det holdt akkurat til seier en liten skolengde foran Russeren. Kjølstad var bare noen cm bak der igjen, og det skulle ikke vært mange metrene til før det hadde blitt dobbelt TUB!
Med seier og 3.pl samt god laginnsats og samarbeid med resten ble det en eventyrlig sesongåpning for TUB.

DSC00683

(foto:Trygve Berdal/Team United Bakeries

Etter et velfortjent julebord med pasta i Livigno drar TUB toget hjem på juleferie og trening. Neste renn er Jizerska Padesatka i Tjekkia om en måned. Så blir det renn hver helg. Følg med!

Mvh
John Kristian Dahl

Mallorca, et paradis for rulleski!!

IMG_4990

(foto: Henrik/Team United Bakeries)

Tidlig lørdag morgen 26. September, fløy Oslo- og Trøndergjengen i Team United Bakeries fra hver sin by, til flyplassen i København, og reiste videre i samme fly, med destinasjon Palmanova, Mallorca. Stemningen var til og ta og føle på allerede på flyplassen, og sikkerhetskontroller og diverse securitas hindret massive sammenstøt allerede her. Vi berget gjennom bagasjebånd og leiebilutlevering i Palma, og ankom Palmanova for en løpetur med spissede albuer på ettermiddagen. Oslogjengen gikk hardt ut, og sendte to mann i brudd i stiene oppover fjellene som ruver over Magaluf. Treningsiver er viktig, men hadde de åpnet for hardt, for å sette Trøndergjengen på plass?

IMG_4865

(foto: Henrik/Team United Bakeries)

Dag to ble åpnet likedan, og guttene fra Oslo så ut til å være i knallform. Men i idrettsverdenen kan det snu fort, og muren begynte allerede å slå sprekker tredje dag. Allerede før samlingens første hardøkt, måtte første løper, Pølsa avdeling Oslo, haste til flyplassen for hjemreise. Grunnen vites ikke, men ifølge trønderne ble mange grunner nevnt, hvorav overtenning, hjemlengsel og prestasjonsangst som de mest fremtredende. Troverdigheten i trøndernes utsagn er neppe holdbar her. Oslogjengen var hardt svekket, men Simsalabim Østensen dro lasset for guttene i sør, og kjempet godt i undertall på samlingas første basketak. Lange drag, korte drag, og korte drag i lange drag, gikk som en lek i staking. Vi unngikk forfall de kommende dagene, og vi var inne i en stillingskrig på neste langtur over fem timer (for lokalkjente: fra Lluc, over til Sollér, med checkpunkt i bunn av Sa Calobra). Østensen kjørte hardt nok en gang, mens Dahl her prøvde seg på en tempoetappe opp nevnte Sa Calobra. Sjekk Strava for tid etc. Første del av samlingen hadde for de gjenværende gått knirkefritt, men etter samlingens andre hardøkt, etter en god langtur i regn i forkant satte sine preg. De to yngste, Berdal og Thyli, lå rett ut. De gjenværende mente dette skyldtes mangel på rutine, dårlig treningsnivå og for lav/fraværende solfaktor. Yngstegutta skyldte på Ola Bermudas All Inclusive matbuffét.

IMG_4980

(foto: Henrik/Team United Bakeries)

Simen sto nå igjen alene, mot ringrevene Dahl, Kjølstad og Rønning, og sist men ikke minst Astrid. Etter solide mengder staking hver dag, bestemte de seg for å variere litt på samlingens siste del, og staket fra Palmanova til Sollér, med avslutning opp Puig Major, og ny intervall dagen deretter. Her kan det nevnes at Dahl og Rønning tok i bruk fraspark, og kanskje dette var slagets avsluttende fase. Senere samme kveld gikk nemlig Østensen på samme smell som Berdal og Thyli, og mente Ola Bermudas All Inclusive matbuffét tok knekken på ham. Gamlekara fra Trondheim hevder på sin side at han ble knekket av rutine, nivå og ferdigheter. De tre musketerne fra Trondheim reiser nå hjem, stinne av selvtillit, nedsettende kommentarer og med seieren i bagasjen. Men var det virkelig de som vant kampen på Ola Bermudas? En annen gruppe på hotellet vant nemlig rubbel og bit av aktiviteter. Bingo, linedance, karaoke, you name it; nemlig de franske pensjonistene.

Flott samling som virkelig viser at vi er på riktig vei mot noe stort!!

Merk: Denne teksten er kun basert på virkelige hendelser, og er skrevet i teammanager Kvissels ånd, om at man alltid må legge på 60 %, for å få en god historie.