Alle innlegg av Henrik Henningsen Kvissel

Vasaloppet 2016 ble kronet med seier!

For en fantastisk helg det ble for Team United Bakeries (TUB).

dahl

(Magnus Ôsth/SKiclassics)

La oss begynne fra starten.

Etter en tung sesong med mye sykdom og skader i laget, samt noe stang ut på ski var TUB meget revansjesugen foran årets største begivenhet. Vi har vært på skuddhold hele vinteren med dobbelt seier i sesongens første løp La Scambeda, og pallplasser i nesten vært løp, men vi ønsker å sloss om seirene også. Vi har vært heldige og fått en bra oppkjøring mot vasaloppet. Alle løperne som i utgangspunktet var friske, fikk trent bra i den 3uker lange friperioden vi hadde. Trønderbataljonen kjørte opplegg hjemme i Trondheim da byen var dekket med en god meter snø. Det betydde mindre reising og mer hvile mellom øktene. Siste hardøkt var Skieneren i Oppdal hvor TUB tok dobbelt med hjemmehåpet Tore Berdal foran Dahl.

FullSizeRender-1

Alt av løpere og støtteapparat ankom Sälen onsdag for å ha god tid til å forberede seg grundig. Smørerne begynte tidlig å teste ski og løperne kjørte test økter i løypa, samt testet nye ski og taktikk. En noe usikker værmelding med nedbør i varslet den ene dagen for å melde opphold igjen dagen etter, holdt hele TUB på tå hev hele uka. Da startskuddet gikk søndag morgen var TUB godt forberedt på nysnøen som hadde lagt seg i sporet. John Kristian hadde sikret seg med en avbitertang i tilfelle startsnora skulle svikte i år også. Han fikk heldigvis ikke bruk for den.

FullSizeRender

 

Det viste seg tidlig at føret gjorde at det ble mange som hang med veldig lenge. Nysnøen i sporet gjorde det meget tungt å ligge helt først, og det ble veldig god glid lengre bakover i køen. Mot Mångsboderna var det også kommet opp mange dameløpere i tetgruppa. Riktig så trivelig var det. TUBs løpere brukte tiden fornuftig med å være ekstra tidlig ute med å fylle innpå med mat og drikke. Noen tissepauser ble det også.

Når feltet nærmet seg Evertsberg var det gått ut to tigre i brudd. De fikk raskt flere minutter og det ble antydninger til panikk i hovedfeltet. TUBs utholdenhetsbohem Arne Post tok ansvar og satte opp farten i gruppa. Etter hvert kom også Vetle Thyli opp og bidro. Tidsluka ble stabilisert men hovedfeltet var fortsatt to minutter bak og det var ikke mange mil igjen. Etter Høkberg er det bare 19km igjen til mål, og da begynte TUBs John Kristian Dahl og ta noen solide føringer. Brink og Cologna ville også være med å holde farten oppe. Kjølstad kom seg opp og farten ble skrudd opp ennå ett hakk. Feltet tok igjen den ene tigeren og fikk gode sekunderinger. Når Eldris ble passert var det klart at det mest sannsynlig ville bli en massespurt. Alle ville ligge langt framme, men ikke helt fremst. En vanskelig kombinasjon. Dahl tok ingen sjanser og la seg i eget spor helt fremst når det gjenstod 6km. På vei inn i moraparken kom Kjølstad seg opp også. Det var nesten tredve løpere med inn, men TUB hadde to helt fremst samt Thyli rett bak. Alle spor var tatt i bruk, og det var en spent stemning i feltet. Farten ble gradvis skrudd opp mot mål. Ingen ville gå for hardt i front, og ingen ville slippe noen andre forbi. Inn på siste oppløp med 500meter igjen var farten allerede veldig høy og tigergutt Hoelgård starten spurten med ca 100m igjen. Det ble en vill massespurt, hvor Dahl fikk holde sitt eget spor og manet fram uante krefter siste metrene. Det holdt til seier foran to tigergutter! For en fantastisk følelse. Ubeskrivelig deilig å lykkes i vårt ”VM” i langløp. Kjølstad kom på en fin 8.plass etter litt klabb og babb i spurten. Thyli kom in på halen av feltet til solid pers med sin 19.plass Berdal og Post som hadde bidratt mye underveis gikk rolig inn noen minutter senere. På damesiden tok Astrid en kjempefin 5.pl Hun var lenge med teten der. Masako fikk det litt tyngre og ble nr 8.

IMG_5711

 

Endelig satt den skikkelig. En enorm opptur for støtteapparatet, trenere, smørere, teameier, ja alle sammen. Det er dette vi jobber mot hver dag hele året. Og da lykkes er intet mindre enn utrolig. Vi vet hvor vanskelig det er. Det er mange andre løpere og team som jobber knallhardt der ute og alle med samme mål. Vi er ydmyke mtp den jobben våre konkurrenter legger ned. Vi tar ingenting for gitt. Denne karamellen smakte godt. Nå er det full fokus mot birken om to uker og nye muligheter der!

 

Dobbiaco Toblach

Etter fire helger på rad med langløp i henholdsvis Sveits, Italia, Østerrike og til slutt tilbake til Italia igjen skal det faktisk bli godt med ett par frihelger. Sesongen er på langt nær over, og vi har kanskje noen av de mest prestisjetunge løpene igjen på hoggestabben. Vasaloppet seiler opp som et av sesongens høydepunkter. Birkebeineren henger også høyt, og hvem vil ikke avslutte sesongen med ett godt løp i Åre etter påske.

Masako Tob

(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Løpet her i Toblach ble noe kuttet ned pga snømangel. Med gode 3mil på planen og fine skiforhold ble dette en bra helg for TUB. Frelseren fra nord staket seg inn til en flott 3.plass og viser igjen gode takter etter 2 mnd siden siste nettkjenning. Masako Ishida klinket til på hel volley og fikk også med seg en flott 3.plass. Nå som hun har fått smaken på staking blir hun skummel å ha med å gjøre i de 3 siste løpene. Dahl viser gryende form og med litt tunfisk på innerlommen før Vasaloppet blir han å regne med igjen. Kommer Dahl seg forbi den fordømte startvaieren er mye gjort. Det ryktes at han går med ei tang i år. Ellers var Astrid sin 6.plass absolutt godkjent.

Dahl2 tob

(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Tipper Astrid fort kan finne på å stake Vasaloppet. Det ryktes at hun fått satt skispor opp alpinbakken i Oppdal. Det blir man sterk av. Vetle hadde også en brukbar dag og nikket inn en 12.plass. Moro å se at folk fra Toten kan å stake også. Nå har nok denne gutten fått blod på tann! Tore og jeg gikk direkte i offside. Jeg lekte hengende spiss litt for lenge, mens Tore truet bakrommet. Etter å tenkt oss litt om etter løpet fant vi ut at vi fortsatt er best uten ball og blir nok å finne med ski på beina området Salen 6.mars. Dahl tob
(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Nå vender vi nesen hjemover og går inn i en treningsperiode. Det er 3 uker til årets viktigste løp. Vasaloppet. Salen-Mora. 9mil. Vi på TUB ser virkelig fram til dette!

Jizerska Padesatka 2016

Da er det andre individuelle langløpet historie. Slaget om Jizerska Padesatka ble en hard batalje, og endelig fikk vi såpass lengde på løpet at vi kunne kalle det for et langløp. Med 15 runder og løpstid i overkant av to timer må vi si oss fornøyd med. Det beste hadde selvsagt vært en hel runde på 50km, men det kommer vi nok til å få i neste løp.

12465983_1086487704724477_984691822060776964_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Selve løpet utartet seg til å bli seigere og seigere. Med god glid, stor fart og trange løyper ble feltet litt smånervøst i nedoverbakkene de første rundene. Etter hvert ble det mindre fart i snøen og det ble derfor mer og mer som en god gammeldags 5mil. Morten Eide Pedersen var offensiv og fikk en tidlig luke. Med feltet jagende bak klarte han å holde unna en runde før Petter Eliassen satte opp farten og kjørte inn luka relativt kjapt. Ingen fra hovedfeltet klarte og være med, slik at de to ble gående sammen i flere runder. Bak i feltet prøvde vi å kjøre inn Eliassen og Pedersen, men de klarte og holde jevn fart slik at det krevde at gruppa bak måtte samarbeide. Med Daniel Richardsson som en av de sterkeste i gruppa bak skulle man tro at dette skulle være en smal sak, men han ville jo ikke gå inn sin lagkamerat Morten Eide Pedersen. Luka opp til de to i front var lik ganske lenge helt til det plutselig ble over 1 minutt. Når luka ble så stor og vi fortsatt hadde 7 runder igjen å gå begynte det for oss bak teten å dreie seg om 2. og 3.plassen. For min del handlet det hele om ta 2.plassen slik at jeg var fikk med mest mulig poeng med tanke på sammenlagtcupen.

12469503_1086483491391565_745680792031622714_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Mange var fortsatt med helt til siste runde og ingen viste noen tegn til å ville slippe. Petter Eliassen var det ingenting å gjøre med. For Petter gikk det vel mer sport i å ta igjen løpere med en runde. Det er nok første gangen i historien at så mange løpere har blitt tatt ut av løpet. For oss som kjempet om 2. og 3.plassen så det ut til å kunne bli massespurt helt til Daniel Richardsson våknet til liv og satte jevn fart helt til toppen av løypa. Da ble feltet skrellet ned til 3 mann, Anders Aukland, Daniel Richardsson og meg. Jeg bestemte meg tidlig for at noe dårligere enn andre posisjon i nedoverbakkene før mål var uaktuelt. Jeg klarte å komme først inn på oppløpet med noen meter forsprang og det sikret 2.plassen og også fortsatt gultrøya i TUB. Øystein, som lenge var med i hovedfeltet, kom inn på en fin 10.plass og viser fremgang fra forrige løp. John Kristian, 17.plass, Tore 16.plass og Vetle hadde en noe tyngre dag. På dameside ble det ikke helt fullklaff med smøringa, men de kan mye bedre og jeg er sikker på at vi samlet sett leverer et enda bedre resultat neste løp.

12471859_1086483248058256_2358356137922772730_o

(Foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics 2016)

Neste løp blir La Diagonela i Sveits. Dette løpet går i høyden. Det betyr at vi reiser ned til høyden en uke før løpet for å aklimatisere oss. Før det blir det en uke hjemme på alle mann for komme seg til hektene etter Jizerska. Vi gleder oss allerede til neste løp. Da er det nytt løp og nye muligheter for alle mann. Og en ting er sikkert; det er på tide at blir gult på toppen snart igjen!

Skihilsen fra Johan

Sesongåpning for TUB i Skiclassics – Livigno

Fantastisk sesongåpning for TUB i Skiclassics.

image3

(foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics)

Skiclassics begynte i år med La Sgambeda i idylliske Livigno i Italia denne helga. Og for en åpning det ble for TUB! Etter å ha ladet opp i en uke, pga høydeaklimatisering var det en sulten gjeng som sitret etter å komme igang med sesongen.
Tusenvis av timer med slit, svette og tårer, blod og gnagsår skulle nå vise seg om det var nok eller ikke. Støtteapparatet var finjustert. Smørebilen nyvasket. Skitesterne testet og gnikket på skiene både morgen og kveld. Naprapaten knakk opp som aldri før. Haugevis med pasta og cappucino var fortært. Skidressene lå der og ropte på oss. Endelig skulle vi komme igang. Det lå en uforløst spenning i lufta. Var vi klare for dette? En noe under pari åpning på Beitostølen hadde gjort TUB toget litt smånervøse på formen.

Først var det lagtempo på lørdagen. Damene åpnet ballet med en 15km fellesstart. Har tok både Masako og Astrid ansvar og staket seg gjennom løypa. Masako kastet seg inn 24sek bak teten, hvilket la grunnlaget for herrenes lagtempo. TUB måtte vinne guttene med 8sek for å ta seieren. Nitidig taktikkprat, filosofier og lange diskusjoner raknet fullstendig på morgenkvisten da Vetle Thyli måtte kaste inn håndkleet pga såre armhuler. Vi bestemte oss for å åpne hardt og øke etterhvert. Sette en støkk i konkurrente med en gang! La dem kjenne på hvordan det er å ligge bak med en gang. Guttene ga alt, og åpnet to sek bak på første sekundering. Auda!  Her måtte vi gå i oss selv. Hårfine sekunderinger og en arbeidsmoral uten sidestykke ble til slutt belønnet med en pen bestetid på 12sek, det holdt til seier i lagtempoen, og vi hadde fått en perfekt start på sesongen. For en hærlig følelse. TUB`erne strålte om kapp med sola.

image1-1

(foto: Magnus Ôsth/Visma Skiclassics)
Seieren ble behørig feiret med kjeks og Isklar, for allerede dagen etter var det klart for La Sgambeda induviduelt over hele 24km. Et noe amputert renn pga at kong vinter hadde tatt ekstra lang ferie i år. Men arrangørene gjorde en kjempejobb og fikk til en flott bane på 6km som vi gikk 4ganger. Det hvite gullet var på plass, sola skinte og ti kalde på morgenkvisten gjorde rammen perfekt.

Damene var som vanlig først ute. Her ble det en spennende massespurt og vår egen Masako tok fram shushi kreftene sine og slang seg inn til en pen 6pl rett bak tet. Astrid fulgte opp med en 8pl som er veldig bra av vår debutant. Hun staket sitt første renn, en milepæl er brutt. Well done Astrid!

image5

(foto:Magnus Ôsth(Visma Skiclassics)

Gutta feis ut en halvtime senere og folk staket som gale for å sikre seg plass inn i den smale bratte bakken etter start. Ved runding var det spurt om de grønne poengene og den grønne spurtrøya som er så gjev. En Vetle som hadde stått opp fra de døde, slo til på spurten, men fikk seg noen Burfjord triks fra Santanders største sønn. Vetle ble 3 på spurten og drømmen om å ta den grønne trøye med hjem til Raufoss på juleferie brast.
Neste runde var det jammen meg en ny spurt igjen! Det var det få, om noen, som visste, da arrangøren fant ut dette via en italiensk mail på nachspielet sitt natta før. Vel vel…
Det dro seg til mot slutten av rennet. Fjorårskometen Petter Eliassen satte inn en skikkelig langspurt 12 km før mål og folk takket for seg like fort som under svartedauen i 1349.
Feltet var redusert til kun ti mann en liten km før mål. Da kom det opp en gammel kjenning fra de øde steppene i indre sibir. Russeren Dementiev staket som han ikke har gjort siden glansdagene i ol i Torino. Han satte opp en fart som fikk Eliassen til å likne en turist. Med voldsomme stavtak dundret han videre inn på oppløpet med TUBs Dahl og Kjølstad hakk i hæl. Dementiev satte inn sluttspurten og gamlekare i TUB måtte ta fram alle triks og krefter om de hadde noe igjen. Dahl holdt hodet kaldt og kastet seg ut i eget spor i siste liten, og manet fram sine siste krefter som kun en finnmarking på multebærtur kan gjøre. Det holdt akkurat til seier en liten skolengde foran Russeren. Kjølstad var bare noen cm bak der igjen, og det skulle ikke vært mange metrene til før det hadde blitt dobbelt TUB!
Med seier og 3.pl samt god laginnsats og samarbeid med resten ble det en eventyrlig sesongåpning for TUB.

DSC00683

(foto:Trygve Berdal/Team United Bakeries

Etter et velfortjent julebord med pasta i Livigno drar TUB toget hjem på juleferie og trening. Neste renn er Jizerska Padesatka i Tjekkia om en måned. Så blir det renn hver helg. Følg med!

Mvh
John Kristian Dahl

Mallorca, et paradis for rulleski!!

IMG_4990

(foto: Henrik/Team United Bakeries)

Tidlig lørdag morgen 26. September, fløy Oslo- og Trøndergjengen i Team United Bakeries fra hver sin by, til flyplassen i København, og reiste videre i samme fly, med destinasjon Palmanova, Mallorca. Stemningen var til og ta og føle på allerede på flyplassen, og sikkerhetskontroller og diverse securitas hindret massive sammenstøt allerede her. Vi berget gjennom bagasjebånd og leiebilutlevering i Palma, og ankom Palmanova for en løpetur med spissede albuer på ettermiddagen. Oslogjengen gikk hardt ut, og sendte to mann i brudd i stiene oppover fjellene som ruver over Magaluf. Treningsiver er viktig, men hadde de åpnet for hardt, for å sette Trøndergjengen på plass?

IMG_4865

(foto: Henrik/Team United Bakeries)

Dag to ble åpnet likedan, og guttene fra Oslo så ut til å være i knallform. Men i idrettsverdenen kan det snu fort, og muren begynte allerede å slå sprekker tredje dag. Allerede før samlingens første hardøkt, måtte første løper, Pølsa avdeling Oslo, haste til flyplassen for hjemreise. Grunnen vites ikke, men ifølge trønderne ble mange grunner nevnt, hvorav overtenning, hjemlengsel og prestasjonsangst som de mest fremtredende. Troverdigheten i trøndernes utsagn er neppe holdbar her. Oslogjengen var hardt svekket, men Simsalabim Østensen dro lasset for guttene i sør, og kjempet godt i undertall på samlingas første basketak. Lange drag, korte drag, og korte drag i lange drag, gikk som en lek i staking. Vi unngikk forfall de kommende dagene, og vi var inne i en stillingskrig på neste langtur over fem timer (for lokalkjente: fra Lluc, over til Sollér, med checkpunkt i bunn av Sa Calobra). Østensen kjørte hardt nok en gang, mens Dahl her prøvde seg på en tempoetappe opp nevnte Sa Calobra. Sjekk Strava for tid etc. Første del av samlingen hadde for de gjenværende gått knirkefritt, men etter samlingens andre hardøkt, etter en god langtur i regn i forkant satte sine preg. De to yngste, Berdal og Thyli, lå rett ut. De gjenværende mente dette skyldtes mangel på rutine, dårlig treningsnivå og for lav/fraværende solfaktor. Yngstegutta skyldte på Ola Bermudas All Inclusive matbuffét.

IMG_4980

(foto: Henrik/Team United Bakeries)

Simen sto nå igjen alene, mot ringrevene Dahl, Kjølstad og Rønning, og sist men ikke minst Astrid. Etter solide mengder staking hver dag, bestemte de seg for å variere litt på samlingens siste del, og staket fra Palmanova til Sollér, med avslutning opp Puig Major, og ny intervall dagen deretter. Her kan det nevnes at Dahl og Rønning tok i bruk fraspark, og kanskje dette var slagets avsluttende fase. Senere samme kveld gikk nemlig Østensen på samme smell som Berdal og Thyli, og mente Ola Bermudas All Inclusive matbuffét tok knekken på ham. Gamlekara fra Trondheim hevder på sin side at han ble knekket av rutine, nivå og ferdigheter. De tre musketerne fra Trondheim reiser nå hjem, stinne av selvtillit, nedsettende kommentarer og med seieren i bagasjen. Men var det virkelig de som vant kampen på Ola Bermudas? En annen gruppe på hotellet vant nemlig rubbel og bit av aktiviteter. Bingo, linedance, karaoke, you name it; nemlig de franske pensjonistene.

Flott samling som virkelig viser at vi er på riktig vei mot noe stort!!

Merk: Denne teksten er kun basert på virkelige hendelser, og er skrevet i teammanager Kvissels ånd, om at man alltid må legge på 60 %, for å få en god historie.