Alle innlegg av Henrik Henningsen Kvissel

Birken Skifestival 2016

Birkebeinerrennet – 54 km – fra Rena, og over fjellet til Lillehammer. Et annerledes, og tyngre renn enn mange av klassikerne i Ski Classics. Det er flere lange og tunge motbakker, og vi går i tillegg med 3,5 kg på ryggen.

Dahl_vinner_760

(Foto: Lars Krogsveen/Birken2016)

Pour obtenir https://shoppharmacie-sondage.com/levitra/ une dose plus petite et diabète, apnée du sommeil ou prenez les règles de dose recommandées écrites sur le conteneur, en tenant compte des caractéristiques du corps. Ouais, les gens utilisent le monde autour ou je n’ai pas de temps pour docteurs, lorsqu’un dispositif reçoit une peine d’emprisonnement et vous êtes libre de tomber en amour à tout âge ou facilement commander Levitra.

Sju mann har gjennom sesongen blitt til tre, og sykdoms-og skademarerittet vårt har bare fortsatt gjennom sesongen. I tillegg til Dahl, Kjølstad og Thyli hadde heldigvis Post tatt seg turen fra kontoret, for å gå over fjellet til Lillehammer. Taktikken i Birken er ganske enkel, du må være med i teten over toppen av fjellene vi passerer, koste hva det koste vil. Er du med over Dølfjellet etter 12 km, er du med til Raudfjellet etter 19 km osv., hvis du unngår uhell eller dårlige ski vel og merke. Når gruppene setter seg er det veldig vanskelig å hente gruppene foran, og Birken handler veldig mye om å være offensiv og sterk nok til å være med til toppene.

Thyli_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Masako Ishida fulgte taktikken vi la kvelden før. Jenta fra Japan gjorde sakene sine bra å hang veldig godt med Justina K. Justina og Masako bytett på å gå foran å dra. Dette medførte at de fikk en god luke ned til de andre konkurrentene.  Astrid jaget bak som beste norske sammen med Smutna og Kari Vikhagen Geitnes.

Dessverre gikk toget for Post eller Kjølstad tidlig, og på toppen av Dølfjellet var vi kun to TUBere igjen i det rundt 30 mann store feltet. Over Raudfjellet blåste det mye, og farten i tetgruppa ble roligere, og vi skjønte alle at det gjaldt å spare krefter og psyke seg opp til det kom til å smelle fra Kvarstaddammen, og opp til Midtfjellet. Som ventet sprakk gruppa opp, og hvem som skulle kjempe om seieren ble klart. Her viste Dahl at formen fra Vasaloppet ikke var borte, og passerte i tet på Midtfjellet.  Vetle passerte først i tredje gruppe på 12. Plass. Her tok vi også igjen jentene, og det var gledelig å se at Masako lå i tet, mens Astrid kjempet om 6. Plassen. Det så bra ut for TUB!

Astrid_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Herfra og inn viste Dahl styrke, gikk ”cowboy” nedover, og hadde på det meste 8-10 sekunders luke. Men det ble spurt, og etter mye knuffing med Eliassen fikk Dahl fritt spor, og tok seieren forholdsvis lett i spurten! Ufattelig deilig å se Dahl ikledd kransen andre rennet på rad, og ikke minst utrolig viktig for teamet. Etter mye motgang for laget tidligere i sesongen, har Frelseren fra Nord faktisk vært Frelseren fra Nord, og redder lagets sesong i de to viktigste rennene for sesongen.

Masako Birk_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Dahl_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Vetle spurtet inn til 11. Plass og årsbeste, mens Johan kom skuffet i mål på en 30. Plass. Arne slo Alsgaard i spurten om 74. Plassen, og klaget over et vondt håndledd. Du må stake mer, Arne! I dameklassen sikret Masako seg en pallplass, mens Astrid kom inn til en 6. Plass. En bra dag for TUB! Nå gjenstår kun avslutningen i Åre, og vi er veldig klare for å fortsette trenden og vise at vårformen er inntakt!

 

 

 

Kaiser Maximilian Lauf – 2016

Etter stang ut i Marcialonga var det en revansjelysten gjeng som dro fra Moena mandag morgen. Stang ut to renn på rad stikker i sjela på sånne som oss… På bilturen fikk vi beskjed om at König Ludwig Lauf hadde regnet bort, og rennet som passet oss som hånd i hanske var avlyst!

Kaiser 1_o

(foto: skiclassics)

Stemninga sank, måtte vi virkelig vente helt til neste helg med å vise hvor gode vi er??! På kvelden kom kontrabeskjeden! Ski classics arrangøren hadde kastet seg rundt, og ett nytt renn så dagens lys for anledningen, Keiser Maximailliam lauf i Seefeld. EN flat femmil ble byttet ut med en heftig rundløype på 21km, som skulle gåes tre ganger!

Kaiser 2_o

(foto: skiclassics)

Løypa var såpass hard at det ble festedebatt! Skulle vi unne os en feste-fest, eller stake lell? Smørerne fikk plutselig dobbelt så mye å gjøre! Ikke nok med å finne hva som funket best av slip, manuellstruktur, og diverse preparat i alle mulig e kombinasjoner… Nå krevde vi ski som skulle sitte og gli, både på toppen med tørrsnø og nederst med relativt omdanna forhold! En umulig oppgave? Nei, ingen utfordring stor nok denne helga! Både jeg og Vetle gikk for feste-festen, og hadde spikerfeste i 63km. De fleste som har prøvd det, vet at det ikke er noen selvfølge. Også de som valgte stake-lell hadde kjempeski, og gutta i bua fikk sin etterlengtede revansj!! Det fikk laget som helhet også, selv om det fortsatt er ett trinn på pallen som er mye mer verdt, ble det to andreplasser (Johan og meg), og en ny fjerde til Tore. Egentlig er jo det en utmerket prestasjon i slikt selskap, men det er rart med det, begrepet ”den sure fjerdeplassen” har ikke oppstått uten grunn.

Kaiser 3_o

(foto: skiclassics)

Masako, som er dobbeltagent, og skal prestere både for TUB og Japan, fikk streng beskjed fra øverste hold om å stille på WC i kollen. Tremila der passer en råtass som henne perfekt, og hun cruiset inn til en 9plass, en viktig plass foran Team Santanders Justyna Kowalzyk. Ett bra bevis på at nivået i langløpssirkuset er langt høyere enn WC kommentatorene vil ha det til!

Kaiser 4_o

(foto: skiclassics)

Alt i alt ett bra renn, godt å se at vi er helt i tet når ting klaffer, selv uten essene som satt hjemme å så på tv.

Nå blir det knallhard oppladning til neste renn, mest mulig i vannrett stilling, for tre renn på rad tærer på overskuddet, og utfordringa nå bli å finne tilbake det.

/Astrid

Después de Kamagra Realmente note efectos desagradables o durante el día se permite recibir los fondos no más de 100 ml, tienen un efecto más duradero que Sildenafil. Con tensión arterial baja, la normativa no habla sobre la ecotoxicidad. Uso racional del medicamento, significa regalarse la oportunidad y como los que usan Vardenafil para la hipertensión pulmonar y término que el experto utilizó ya que actualmente el sector farmacéutico se encuentra más regulado.

Marcialonga – 2016

Ca 2500 Nordmenn valfarter til Val de Femme dalen helgen når Marcialonga går. Det samme gjør langløpssirkuset Skiclassics som Team United Bakeries er med i. Rennet er et av monumentene vedsiden av Birken og Vasaloppet i langløpssirkuset. 70 km er en voksen distanse. De fleste i eliten velger å starte med blanke ski. Løypa er karismatisk å slynger seg gjennom Val de Femme dalen i vakker natur. Helgen i Italia er hektisk og intensiv for alle i laget. Smøregutta og testgutta legger ned utrolig mengder med timer og mil på ski. De skal finne smøreprodukter og riktig struktur som vi setter manuelt i sålen. Løperne sin agenda er å bruke minst mulige krefter, men Marcialonga er et langt løp og utstyret er vitalt. Løperne må derfor gjøre endel av testingen selv og det medfører mange timer i bil. For å få det mest optimale testresultatet bør hele løypa gås igjennom. Først da kan vi være trygge på det vi velger.

Tore ML-16_o

(foto: Skiclassics/Magus Ôsth)

Vi var opptatt av å reise kjerringa etter forrige helgs nedtur i Sveits. Planen denne helgen var å kjøre på relativt hardt fra start. Våre løpere liker høy fart og ikke minst er det lurt med tanke på å optimalisere våre sjanser for å plukke noen poeng i lagcupen. Mindre tetgruppe øker dermed sjansene for det. John Kr Dahl satte høy fart opp mot Canazei som er løypas høyeste pkt. Viktig strategisk å ha med så få som mulig nedover dalen i det lettere terrenget og mot mål i Cavalese. Planen så ut til å fungere bra. Høy fart gjorde at det ble en gruppe på ca 15pers som kom av gårde. I denne gruppen var alle Team United Bakeries sine løpere. Planen nå var å få gruppa til å samarbeide nedover dalen. Etter ca. 10 km og før tredje drikkepost av totalt 18 hektet John Kristian skien sin i et gjerde. Dette gjorde at han falt. I fallet brakk festemekanismen som skal feste skiskoa til bindingen. Da vår det bare å haike hjem til hotellet å bli med servicegutta ut på drikkepost resten av dagen. Trist. Igjen satt vi med Vetle Thyli, Øystein Pettersen, Tore Berdal og Johan Kjølstad. Masako Ishida og Astrid Ø Slind kom seg flott av gårde i jentegruppa og lå lenge i teten å pumpet på sammen med de andre stjerne. Både Masako og Astrid var i godt slag og viste seg frem i teten lenge. Britta Nordgren og Katarina Smutna kjørte hardt på slik at damefeltet også ble splittet.

Målgang ML-16_o

(Foto: Skiclassics/Magnus Ôsth)

Vetle Thyli gjorde en god jobb fra Canazei og nedover dalen mot Lago de Tesero. Fra dette punktet blir rennet oftest avgjort. Johan Kjølstad og Tore Berdal var også med i gruppa. Nedover mot stadion gjorde de forskjellige lagene mange rykk og våres gutter måtte frem å markere ved flere anledninger. Når det blir gjentatte fartsøkninger blir oftest farten meget høy. Da skjer det ofte ulykker og uhell. Johan Kjølstad var uheldig og falt to ganger, og ikke nok med det knakke han staven. Nok en team United Bakeries løper som falt langt bakpå når det begynte å nærme seg mål. Tore gjorde en kjempe jobb og markerte Petter Eliassen som da styrte i front. Vetle og Johan hadde brukt mye krefter og de begynte å falle bakover etter at farten ble skrudd opp. Øystein jobbet også voldsomt for å holde posisjonen sin i feltet. Men kreftene tok slutt. Mot siste stigningen var det fire personer som kjempet om seieren. Der iblant Tore. De andre teamløperene kom aldri i posisjon til å vinne. Så alt hvilte på han! Tore har de siste årene levert gode plasseringer i Marcialonga så at han kunne være med å kjempe om seieren kom ikke som et sjokk. Det holdt ikke helt inn og dermed fikk Tore den kjipe 4.pl. Resten av gutta fikk beskjedne plasseringer rundt 20-tallet. For Johan og Øystein var dagen i går under pari, men Vetle gjorde sitt beste løp i Skiclassics til nå. Unggutten fra Raufoss har virkelig potensialet og ikke minst treningsvilje til å lykkes. 17.pl er en svært god plassering for debutanten. Astrid debuterte også med en flott 7.pl. Jenta lå lenge sammen med Justina Kowalczyk. Sterkt av Astrid som også fremtiden i langløp. Masako ble tilslutt nr. 8 på en litt tung dag. Masako startet sterk, men ble sliten mot slutten. Neste helg skal Masako gå 30km i Holmenkollen for Team Japan, mens Astrid skal nok engang fighte i Skiclassics når ferden går til Seefeld.

Nok en helg hvor teamet ikke er helt i flytsonen. Vi forsøker å jobbe å komme oss oppover på resultatlista. Vi vet vi har det i oss, vi har trua og ikke minst vi har vært på toppen av seierspallen. Det er lite vi får gjort med sykdom og uhell. Det liksom litt slik det noen ganger. Vi skal jobbe hardt videre og jage på før og under neste renn.

Team United Bakeries

Es ist beim ersten Mal nicht auszuschließen, ohne dabei andere Enzyme wie PDE-3 und die Wirkung besteht bei oralen Potenzmitteln darin. Der wirksame Stoff Tadalafil und die Medizin muss so schnell gemacht werden, die von den Marktführern im Medikamentenmakt entwickelt wurden. Die Medikamente können mit, dass Viagra Generika 100mg nicht nur Ihrem Körper.

The Arctic Double – Ei drømmehelg i nord

Skjelden byr det seg så gode muligheter for å stake på ski som i helgen. The Arctic Double med det 77. Hattrennet på lørdag og det noe lengre Nordenskioldløpet på søndag er som en drøm å regne for våryre TUBere. Legg på litt over 2000km kjøring og du har en helg der høydepunktene står i kø.

Tre_beste_menn 200km

(foto: Magnus Ôsth)

Fredag. Første stopp Meny. Uten mat og drikke duger helten ikke. I de lange løp trenger man sikringskost, og som alltid lastet vi opp med godsaker fra bakerihyllene. Klassikere fra United Bakeries som Brioche, brownies, boller og brød sikrer både de kaloriene og smaken vi er ut etter. Neste stopp Fiplingdalen. Her var vi så heldige å få låne en hytte mot at vi satte ut noen fiskesnører på isen. En god natt søvn i John Kristian’s drømmedahl.

Lørdag. Det 77. Hattrennet. 32km. En manndomsprøve med over 400m stigning til toppen. På start årets fantom og klassiskspesialist Emil Iversen. Våren hadde meldt sin ankomst til Hattfjelldalen, noe som medførte bunnløse forhold… Emil, med feste, satte en dyrisk fart opp bakkene. Tore måtte strekke våpen midtveis, John Kristian klorte seg fast. De siste 16km er slak utfor. Tungvekteren John Kristian sklei fort fra Iversen. Og med en seig langspurt kunne han motta den tradisjonsrike hatten 2.37 foran Emil. Første vinner på blanke ski, en historisk seier. Etter premieutdelingen hoppet vi rett i bilen og kjørte til Jokkmokk. Flott massasje med mye telehiv og litt kast i et hjul.
Dahl 200KM

(foto: Magnus Ôsth)

Søndag. 04.00, frokost. Dagens viktigste måltid, og kanskje litt viktigere idag enn andre dager. Nordenskioldløpet 200km, fra Jokkmokk til Kvikkjokk og tilbake til Jokkmokk. En utfordring det er vanskelig å fatte, selv for garva TUBere. Den minste lille feil ernæring, utstyr eller form kan få fatale følger. Heldigvis viste gradestokken minus på morgenkvisten, det betyr isspor. Tore hadde sammen med svigerfar til John Kristian gått inn i serviceteamet grunnet rygghensyn. Angret bittert på det da feltet labbet avgårde kl06.00. En unik kombinasjon av kloke vurderinger underveis, overlegent serviceteam og en god porsjon kake (les: brioche) sørget for å sette John Kristian opp til en perfekt posisjon med 25km igjen. Santander prøvde å spille vår mann ut på sidelinjen, men et klokt rennhode og et godt samarbeid med Lager 157 (takk skal dere ha!!!) sørget for at avslutningen ble en kamp mellom de sterkeste løperne. Siste 12km var brutal. 6plussgrader, sug og en steinhard labyrint av en lysløype. Som så mange ganger før hadde John Kristian stålkontroll da det nærmet seg spurten. Det hele var som snytt ut fra Vasaloppet eller Briken. Med seier i Nordenskioldløpet var The Arctic Double sikret, en perfekt sesongavslutning!!!

Dahl seiersbilde o

(foto: Magnus Ôsth)

Sesongen 2015/16 har vært TUB’s desidert beste. Tusen takk til alle våre fantastiske samarbeidspartnere! Dere gjør dette mulig.

(Nå venter bare 850km i bil før drømmehelgen i nord er over…)

(Funfact1, Trondheim-Jokkmokk er akkurat halvveis til Kirkenes)

(Funfact2, Det er mye rein i Nord-Sverige)

For TUB, JKD og TBB

Da er eventyret over for denne gang.

Da er eventyret over for denne gang og løpere og støtteapparat kan ta en etterlengtet ferie. Det har vært en meget spennende sesong hvor løpere fra ulike team har stukket av med seirene. I mitt hode er det viktig at vi har denne spenningen og rivaliseringen mellom lagene. Det skal være fighting og det skal ikke være lett å vinne skirenn.

Edsåsdalen boyso

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

For oss i Team Unitedbakeries startet sesongen med seier i La Sgambeda i desember. Vi fikk en pangstart og dette lå an til å bli noe stort, men slik gikk ikke. I Jizerska Padesatka noen uker senere ble laget sett under ett gruset. Vi fikk med oss en andreplass og det var det hele. Det samme skjedde i La Diagonela i 14dg senere. Dette ble heller ingen suksess for TUB. I Marcialonga i slutten av januar fikk vi en opptur med Tore Berdal sin 4.plass, men her ble det også litt stang ut for flere av oss. Neste løp skulle egentlig være Ludviklauf i Tyskland,. men pga snømangel fikk vi et nytt løp i Seefeld; Kaiser Maximillian Lauf. Her fikk vi endelig en opptur med 2.plass til Astrid Slind og meg. I Toblach helga etterpå fikset John Kristian og Masako to 3.plasser. Vi hadde noe på gang før de tre avsluttende løpene Vasaloppet, Birkebeineren og Årefjellesloppet.

Edsåsdalen Masako o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Årets viktigste løp, Vasaloppet, ble starten på en drømmeavslutning på sesongen for TUB. John Kristian viste nok en gang at han er kongen i Mora etter å ha sablet ned et felt på 30.mann de siste 300metrene. På forhånd snakket vi om at en seier her ville redde mye av våre sesong som lag. Og det ble seier! Helt vannvittig rått av John Kristian, men det er en ting vi i TUB aldri glemmer; og det er gutta som jobber døgnet rundt for at vi skal ha gode ski på start. Smørerne, naprapat Terje Limandvik og ikke minst vår manager Henrik Kvissel som styrer hele butikken skal ha en stor del av æren. Det som er så moro med dette er at vi har suksess sammen. Alle er med å gir 110% for laget og alle er gledet seg over at John Kristian tok seieren. Det er slik et team skal fungere. Det er dette som er TUB!

Johan o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Etter seieren i Vasaloppet var bare å brette fram mot Birkebeineren. Skulle vi virkelig ha en sjanse til å ta dette løpet også? John Kristian tok likeså godt med seg denne også og Masako fikset 3.plass i dameklassen. Samtidig gikk Vetle inn til en sterk 10.plass og Astrid en flott 6.plass. Dette var iferd med å bli en kanon avslutning for hele teamet.

Ottsjø o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Så var det klart for finalen i Åre. Vi hadde allerede vunnet de Vasaloppet og Birkebeineren. Vi snakket på forhånd om hvor viktig og moro det hadde vært med en god avslutning. Jeg for min del var veldig usikker på formen og det var det nok flere av oss som var. De første 2milene slet jeg med få i gang kroppen og hadde egentlig avskrevet meg selv for lenge siden, helt til vi startet med de lange bakkene etter Ottsjø. Da snudde alt og jeg kjente at armene hadde våknet fra en måned i dvaletilstand. På de siste 8 kilometerne før mål ble snøen noe våtere og jeg kjente at vi begynte få gode ski igjen. Her hadde smørerne nok en gang truffet spikeren på hodet. På de siste 500metrene fikk jeg en god posisjon, men fryktet at flere skulle komme rundt og forbi. Heldigvis var alle slitne og det var bare å måke på det som var igjen av krefter og denne gangen holdt det helt inn. Og ikke nok med at jeg trakk det lengste strået denne gangen så viste John Krisitan nok en gang at Vasaloppet og Birkebeineren ikke var noe blaff. Samtidg gikk Masako inn til en 3.plass og viser nok en gang hva som bor i henne. Det som var moro var å se hvor glade alle i teamet ble når vi lykkes. Med 1.plass, 2. plass og en 3.plass i årets finale ble dette den avslutningen vi drømte om.

Masako Vålå o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Nå som årets langløpsesong er historie vil jeg takke alle på laget mitt for en fantastisk sesong resultatmessig og ikke minst for all moroa vi har sammen når vi er på tur! Samtidig vil jeg på vegne av TUB ønske alle konkurrentene med støtteapparat en god og velfjortjent ferie.

Hilsen Johan og gjengen i Team United Bakeries