Toppidrettsveka 2016 dag 2

Skal man bli bedre må man utfordre seg selv. Det har vi gjort i dag. 600m skøyting sprint fra Torget til Nidarosdomen og tilbake er ikke noe vi trener på til daglig. Men når det er sagt er konkurranseinstinktet enormt, og man tror og håper alltid man mirakuløst vis skal ta seg videre fra prologen. Realiteten slo dessverre fort inn. Tore greide ikke å bryte lydmuren. Chris måtte nøye seg med kun bremsespor i svingene. Og når Johan, vårt siste håp, heller ikke greide å ta seg videre var det bare å pakke sekken for i dag.

fullsizeoutput_2b97

I morgen derimot venter en distanse vi har gledet oss til. 15km jaktstart klassisk midt i Trondheim sentrum. De siste årene har det vært enormt mye folk rundt hele løypa og en atmosfære kun Granåsen ’97 kan konkurrere med. Vi starter relativt samlet og har skumle planer om å sette opp TUB-toget. Får vi litt fart på toget er det muligheter for noen gode plasseringer. Kom å hei på oss på torget i morgen fra kl17.00!

 

Toppidrettsveka 2016

Toppidrettsveka 2016 i gang. TUB stiller med Tore, Chris og Johan. I år startet det med 2 konkurranser i Aure. Første konkurranse på programmet var fellesstart skøyting fra Aure til Brekka. Dette er en relativt flat løype, men den har en bratt og lang bakke på slutten. Ingen av oss på laget skøyter like mye som før, men det er fint å få bryte opp litt i treningen en gang iblant.

IMG_2812

Turen fra Aure til Brekka ble en fin konkurranse i et fantastisk flott vær. Chris ble bestemann med 22.plass, Tore ble 29.plass og Johan ble på 52.plass. Chris og Tore var brukbart fornøyd men Johan litt mindre fornøyd. Spesielt gledelig er det at Chris er tilbake for fult. Han har vært plaget med mye sykdom, men ser nå ut til å tåle treningen som må til for å hevde seg i toppen. Det skal bli spennende å se han til vinteren.
Selve løpet ble avgjort opp bakken og det var samlet felt stort sett hele veien. Tore prøvde å seg på et lite støt underveis. Chris kjørte en safe variant i feltet, mens Johan sleit som bil med gåen turbo.

Utpå ettermiddagen var det duket for stakesprint. Dette skulle en øvelse som kanskje passet Johan best ettersom han er en gammel sprinter. Tore og Chris røk ut i prologen, mens Johan klarte kvalifiseringen med en 30.plass. Han møtte noen sterke karer i heatet sitt og røk dermed ut.

I morgen fredag er det klart for skøytesprint i Trondheim sentrum. Tore har sagt han skal bryte lydmuren og Chris har sagt at han skal lage ”skrensespor” i svingene. Det betyr at er du i Trondheim i morgen ettermiddag bør du ikke gå glipp av dette!

På lørdag er det klart for jaktstart klassisk midt i Trondheim sentrum. Kommer det masse folk, som det har gjort de siste to årene, kan det bli en folkefest!

Sognefjellet

IMG_6514

Sognefjellet kan virkelig levere ytterpunktene når det gjelder vær. I fjor fikk vi jobbe oss gjennom ett snøinferno- innesnødd på Krossbu og uten mulighet til å komme oss hverken opp eller ned. I år derimot, har fjellet vist seg fra solsiden. Det største problemet vi har hatt er å måtte smøre seg med solkrem. Skillene har blitt sterkere dag for dag, og baggen er fortsatt full av rent ullundertøy og vinterjakker.

IMG_6912 IMG_6594

Gutta har testet ett lass med ski, en viktig forberedelse før sesongen drar igang. Ellers har vi gått oss svimle i nydelig preparerte spor, og svettet oss opp over tusen høydemeter fra Skjolden på samlingas hardeste økt.

IMG_6824

Framover nå blir det fellesøkter i Trondheim, så er vi klare for første sommerkonkurranse 26 juni, da smeller startskuddet i Kanalrennet. Følg med!

The Arctic Double – Ei drømmehelg i nord

Skjelden byr det seg så gode muligheter for å stake på ski som i helgen. The Arctic Double med det 77. Hattrennet på lørdag og det noe lengre Nordenskioldløpet på søndag er som en drøm å regne for våryre TUBere. Legg på litt over 2000km kjøring og du har en helg der høydepunktene står i kø.

Tre_beste_menn 200km

(foto: Magnus Ôsth)

Fredag. Første stopp Meny. Uten mat og drikke duger helten ikke. I de lange løp trenger man sikringskost, og som alltid lastet vi opp med godsaker fra bakerihyllene. Klassikere fra United Bakeries som Brioche, brownies, boller og brød sikrer både de kaloriene og smaken vi er ut etter. Neste stopp Fiplingdalen. Her var vi så heldige å få låne en hytte mot at vi satte ut noen fiskesnører på isen. En god natt søvn i John Kristian’s drømmedahl.

Lørdag. Det 77. Hattrennet. 32km. En manndomsprøve med over 400m stigning til toppen. På start årets fantom og klassiskspesialist Emil Iversen. Våren hadde meldt sin ankomst til Hattfjelldalen, noe som medførte bunnløse forhold… Emil, med feste, satte en dyrisk fart opp bakkene. Tore måtte strekke våpen midtveis, John Kristian klorte seg fast. De siste 16km er slak utfor. Tungvekteren John Kristian sklei fort fra Iversen. Og med en seig langspurt kunne han motta den tradisjonsrike hatten 2.37 foran Emil. Første vinner på blanke ski, en historisk seier. Etter premieutdelingen hoppet vi rett i bilen og kjørte til Jokkmokk. Flott massasje med mye telehiv og litt kast i et hjul.
Dahl 200KM

(foto: Magnus Ôsth)

Søndag. 04.00, frokost. Dagens viktigste måltid, og kanskje litt viktigere idag enn andre dager. Nordenskioldløpet 200km, fra Jokkmokk til Kvikkjokk og tilbake til Jokkmokk. En utfordring det er vanskelig å fatte, selv for garva TUBere. Den minste lille feil ernæring, utstyr eller form kan få fatale følger. Heldigvis viste gradestokken minus på morgenkvisten, det betyr isspor. Tore hadde sammen med svigerfar til John Kristian gått inn i serviceteamet grunnet rygghensyn. Angret bittert på det da feltet labbet avgårde kl06.00. En unik kombinasjon av kloke vurderinger underveis, overlegent serviceteam og en god porsjon kake (les: brioche) sørget for å sette John Kristian opp til en perfekt posisjon med 25km igjen. Santander prøvde å spille vår mann ut på sidelinjen, men et klokt rennhode og et godt samarbeid med Lager 157 (takk skal dere ha!!!) sørget for at avslutningen ble en kamp mellom de sterkeste løperne. Siste 12km var brutal. 6plussgrader, sug og en steinhard labyrint av en lysløype. Som så mange ganger før hadde John Kristian stålkontroll da det nærmet seg spurten. Det hele var som snytt ut fra Vasaloppet eller Briken. Med seier i Nordenskioldløpet var The Arctic Double sikret, en perfekt sesongavslutning!!!

Dahl seiersbilde o

(foto: Magnus Ôsth)

Sesongen 2015/16 har vært TUB’s desidert beste. Tusen takk til alle våre fantastiske samarbeidspartnere! Dere gjør dette mulig.

(Nå venter bare 850km i bil før drømmehelgen i nord er over…)

(Funfact1, Trondheim-Jokkmokk er akkurat halvveis til Kirkenes)

(Funfact2, Det er mye rein i Nord-Sverige)

For TUB, JKD og TBB

Da er eventyret over for denne gang.

Da er eventyret over for denne gang og løpere og støtteapparat kan ta en etterlengtet ferie. Det har vært en meget spennende sesong hvor løpere fra ulike team har stukket av med seirene. I mitt hode er det viktig at vi har denne spenningen og rivaliseringen mellom lagene. Det skal være fighting og det skal ikke være lett å vinne skirenn.

Edsåsdalen boyso

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

For oss i Team Unitedbakeries startet sesongen med seier i La Sgambeda i desember. Vi fikk en pangstart og dette lå an til å bli noe stort, men slik gikk ikke. I Jizerska Padesatka noen uker senere ble laget sett under ett gruset. Vi fikk med oss en andreplass og det var det hele. Det samme skjedde i La Diagonela i 14dg senere. Dette ble heller ingen suksess for TUB. I Marcialonga i slutten av januar fikk vi en opptur med Tore Berdal sin 4.plass, men her ble det også litt stang ut for flere av oss. Neste løp skulle egentlig være Ludviklauf i Tyskland,. men pga snømangel fikk vi et nytt løp i Seefeld; Kaiser Maximillian Lauf. Her fikk vi endelig en opptur med 2.plass til Astrid Slind og meg. I Toblach helga etterpå fikset John Kristian og Masako to 3.plasser. Vi hadde noe på gang før de tre avsluttende løpene Vasaloppet, Birkebeineren og Årefjellesloppet.

Edsåsdalen Masako o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Årets viktigste løp, Vasaloppet, ble starten på en drømmeavslutning på sesongen for TUB. John Kristian viste nok en gang at han er kongen i Mora etter å ha sablet ned et felt på 30.mann de siste 300metrene. På forhånd snakket vi om at en seier her ville redde mye av våre sesong som lag. Og det ble seier! Helt vannvittig rått av John Kristian, men det er en ting vi i TUB aldri glemmer; og det er gutta som jobber døgnet rundt for at vi skal ha gode ski på start. Smørerne, naprapat Terje Limandvik og ikke minst vår manager Henrik Kvissel som styrer hele butikken skal ha en stor del av æren. Det som er så moro med dette er at vi har suksess sammen. Alle er med å gir 110% for laget og alle er gledet seg over at John Kristian tok seieren. Det er slik et team skal fungere. Det er dette som er TUB!

Johan o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Etter seieren i Vasaloppet var bare å brette fram mot Birkebeineren. Skulle vi virkelig ha en sjanse til å ta dette løpet også? John Kristian tok likeså godt med seg denne også og Masako fikset 3.plass i dameklassen. Samtidig gikk Vetle inn til en sterk 10.plass og Astrid en flott 6.plass. Dette var iferd med å bli en kanon avslutning for hele teamet.

Ottsjø o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Så var det klart for finalen i Åre. Vi hadde allerede vunnet de Vasaloppet og Birkebeineren. Vi snakket på forhånd om hvor viktig og moro det hadde vært med en god avslutning. Jeg for min del var veldig usikker på formen og det var det nok flere av oss som var. De første 2milene slet jeg med få i gang kroppen og hadde egentlig avskrevet meg selv for lenge siden, helt til vi startet med de lange bakkene etter Ottsjø. Da snudde alt og jeg kjente at armene hadde våknet fra en måned i dvaletilstand. På de siste 8 kilometerne før mål ble snøen noe våtere og jeg kjente at vi begynte få gode ski igjen. Her hadde smørerne nok en gang truffet spikeren på hodet. På de siste 500metrene fikk jeg en god posisjon, men fryktet at flere skulle komme rundt og forbi. Heldigvis var alle slitne og det var bare å måke på det som var igjen av krefter og denne gangen holdt det helt inn. Og ikke nok med at jeg trakk det lengste strået denne gangen så viste John Krisitan nok en gang at Vasaloppet og Birkebeineren ikke var noe blaff. Samtidg gikk Masako inn til en 3.plass og viser nok en gang hva som bor i henne. Det som var moro var å se hvor glade alle i teamet ble når vi lykkes. Med 1.plass, 2. plass og en 3.plass i årets finale ble dette den avslutningen vi drømte om.

Masako Vålå o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Nå som årets langløpsesong er historie vil jeg takke alle på laget mitt for en fantastisk sesong resultatmessig og ikke minst for all moroa vi har sammen når vi er på tur! Samtidig vil jeg på vegne av TUB ønske alle konkurrentene med støtteapparat en god og velfjortjent ferie.

Hilsen Johan og gjengen i Team United Bakeries