The Arctic Double – Ei drømmehelg i nord

Skjelden byr det seg så gode muligheter for å stake på ski som i helgen. The Arctic Double med det 77. Hattrennet på lørdag og det noe lengre Nordenskioldløpet på søndag er som en drøm å regne for våryre TUBere. Legg på litt over 2000km kjøring og du har en helg der høydepunktene står i kø.

Tre_beste_menn 200km

(foto: Magnus Ôsth)

Fredag. Første stopp Meny. Uten mat og drikke duger helten ikke. I de lange løp trenger man sikringskost, og som alltid lastet vi opp med godsaker fra bakerihyllene. Klassikere fra United Bakeries som Brioche, brownies, boller og brød sikrer både de kaloriene og smaken vi er ut etter. Neste stopp Fiplingdalen. Her var vi så heldige å få låne en hytte mot at vi satte ut noen fiskesnører på isen. En god natt søvn i John Kristian’s drømmedahl.

Lørdag. Det 77. Hattrennet. 32km. En manndomsprøve med over 400m stigning til toppen. På start årets fantom og klassiskspesialist Emil Iversen. Våren hadde meldt sin ankomst til Hattfjelldalen, noe som medførte bunnløse forhold… Emil, med feste, satte en dyrisk fart opp bakkene. Tore måtte strekke våpen midtveis, John Kristian klorte seg fast. De siste 16km er slak utfor. Tungvekteren John Kristian sklei fort fra Iversen. Og med en seig langspurt kunne han motta den tradisjonsrike hatten 2.37 foran Emil. Første vinner på blanke ski, en historisk seier. Etter premieutdelingen hoppet vi rett i bilen og kjørte til Jokkmokk. Flott massasje med mye telehiv og litt kast i et hjul.
Dahl 200KM

(foto: Magnus Ôsth)

Søndag. 04.00, frokost. Dagens viktigste måltid, og kanskje litt viktigere idag enn andre dager. Nordenskioldløpet 200km, fra Jokkmokk til Kvikkjokk og tilbake til Jokkmokk. En utfordring det er vanskelig å fatte, selv for garva TUBere. Den minste lille feil ernæring, utstyr eller form kan få fatale følger. Heldigvis viste gradestokken minus på morgenkvisten, det betyr isspor. Tore hadde sammen med svigerfar til John Kristian gått inn i serviceteamet grunnet rygghensyn. Angret bittert på det da feltet labbet avgårde kl06.00. En unik kombinasjon av kloke vurderinger underveis, overlegent serviceteam og en god porsjon kake (les: brioche) sørget for å sette John Kristian opp til en perfekt posisjon med 25km igjen. Santander prøvde å spille vår mann ut på sidelinjen, men et klokt rennhode og et godt samarbeid med Lager 157 (takk skal dere ha!!!) sørget for at avslutningen ble en kamp mellom de sterkeste løperne. Siste 12km var brutal. 6plussgrader, sug og en steinhard labyrint av en lysløype. Som så mange ganger før hadde John Kristian stålkontroll da det nærmet seg spurten. Det hele var som snytt ut fra Vasaloppet eller Briken. Med seier i Nordenskioldløpet var The Arctic Double sikret, en perfekt sesongavslutning!!!

Dahl seiersbilde o

(foto: Magnus Ôsth)

Sesongen 2015/16 har vært TUB’s desidert beste. Tusen takk til alle våre fantastiske samarbeidspartnere! Dere gjør dette mulig.

(Nå venter bare 850km i bil før drømmehelgen i nord er over…)

(Funfact1, Trondheim-Jokkmokk er akkurat halvveis til Kirkenes)

(Funfact2, Det er mye rein i Nord-Sverige)

For TUB, JKD og TBB

Da er eventyret over for denne gang.

Da er eventyret over for denne gang og løpere og støtteapparat kan ta en etterlengtet ferie. Det har vært en meget spennende sesong hvor løpere fra ulike team har stukket av med seirene. I mitt hode er det viktig at vi har denne spenningen og rivaliseringen mellom lagene. Det skal være fighting og det skal ikke være lett å vinne skirenn.

Edsåsdalen boyso

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

For oss i Team Unitedbakeries startet sesongen med seier i La Sgambeda i desember. Vi fikk en pangstart og dette lå an til å bli noe stort, men slik gikk ikke. I Jizerska Padesatka noen uker senere ble laget sett under ett gruset. Vi fikk med oss en andreplass og det var det hele. Det samme skjedde i La Diagonela i 14dg senere. Dette ble heller ingen suksess for TUB. I Marcialonga i slutten av januar fikk vi en opptur med Tore Berdal sin 4.plass, men her ble det også litt stang ut for flere av oss. Neste løp skulle egentlig være Ludviklauf i Tyskland,. men pga snømangel fikk vi et nytt løp i Seefeld; Kaiser Maximillian Lauf. Her fikk vi endelig en opptur med 2.plass til Astrid Slind og meg. I Toblach helga etterpå fikset John Kristian og Masako to 3.plasser. Vi hadde noe på gang før de tre avsluttende løpene Vasaloppet, Birkebeineren og Årefjellesloppet.

Edsåsdalen Masako o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Årets viktigste løp, Vasaloppet, ble starten på en drømmeavslutning på sesongen for TUB. John Kristian viste nok en gang at han er kongen i Mora etter å ha sablet ned et felt på 30.mann de siste 300metrene. På forhånd snakket vi om at en seier her ville redde mye av våre sesong som lag. Og det ble seier! Helt vannvittig rått av John Kristian, men det er en ting vi i TUB aldri glemmer; og det er gutta som jobber døgnet rundt for at vi skal ha gode ski på start. Smørerne, naprapat Terje Limandvik og ikke minst vår manager Henrik Kvissel som styrer hele butikken skal ha en stor del av æren. Det som er så moro med dette er at vi har suksess sammen. Alle er med å gir 110% for laget og alle er gledet seg over at John Kristian tok seieren. Det er slik et team skal fungere. Det er dette som er TUB!

Johan o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Etter seieren i Vasaloppet var bare å brette fram mot Birkebeineren. Skulle vi virkelig ha en sjanse til å ta dette løpet også? John Kristian tok likeså godt med seg denne også og Masako fikset 3.plass i dameklassen. Samtidig gikk Vetle inn til en sterk 10.plass og Astrid en flott 6.plass. Dette var iferd med å bli en kanon avslutning for hele teamet.

Ottsjø o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Så var det klart for finalen i Åre. Vi hadde allerede vunnet de Vasaloppet og Birkebeineren. Vi snakket på forhånd om hvor viktig og moro det hadde vært med en god avslutning. Jeg for min del var veldig usikker på formen og det var det nok flere av oss som var. De første 2milene slet jeg med få i gang kroppen og hadde egentlig avskrevet meg selv for lenge siden, helt til vi startet med de lange bakkene etter Ottsjø. Da snudde alt og jeg kjente at armene hadde våknet fra en måned i dvaletilstand. På de siste 8 kilometerne før mål ble snøen noe våtere og jeg kjente at vi begynte få gode ski igjen. Her hadde smørerne nok en gang truffet spikeren på hodet. På de siste 500metrene fikk jeg en god posisjon, men fryktet at flere skulle komme rundt og forbi. Heldigvis var alle slitne og det var bare å måke på det som var igjen av krefter og denne gangen holdt det helt inn. Og ikke nok med at jeg trakk det lengste strået denne gangen så viste John Krisitan nok en gang at Vasaloppet og Birkebeineren ikke var noe blaff. Samtidg gikk Masako inn til en 3.plass og viser nok en gang hva som bor i henne. Det som var moro var å se hvor glade alle i teamet ble når vi lykkes. Med 1.plass, 2. plass og en 3.plass i årets finale ble dette den avslutningen vi drømte om.

Masako Vålå o

(Foto: Magnus Ôsth/Skiclassics 2016)

Nå som årets langløpsesong er historie vil jeg takke alle på laget mitt for en fantastisk sesong resultatmessig og ikke minst for all moroa vi har sammen når vi er på tur! Samtidig vil jeg på vegne av TUB ønske alle konkurrentene med støtteapparat en god og velfjortjent ferie.

Hilsen Johan og gjengen i Team United Bakeries

Birken Skifestival 2016

Birkebeinerrennet – 54 km – fra Rena, og over fjellet til Lillehammer. Et annerledes, og tyngre renn enn mange av klassikerne i Ski Classics. Det er flere lange og tunge motbakker, og vi går i tillegg med 3,5 kg på ryggen.

Dahl_vinner_760

(Foto: Lars Krogsveen/Birken2016)

Sju mann har gjennom sesongen blitt til tre, og sykdoms-og skademarerittet vårt har bare fortsatt gjennom sesongen. I tillegg til Dahl, Kjølstad og Thyli hadde heldigvis Post tatt seg turen fra kontoret, for å gå over fjellet til Lillehammer. Taktikken i Birken er ganske enkel, du må være med i teten over toppen av fjellene vi passerer, koste hva det koste vil. Er du med over Dølfjellet etter 12 km, er du med til Raudfjellet etter 19 km osv., hvis du unngår uhell eller dårlige ski vel og merke. Når gruppene setter seg er det veldig vanskelig å hente gruppene foran, og Birken handler veldig mye om å være offensiv og sterk nok til å være med til toppene.

Thyli_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Masako Ishida fulgte taktikken vi la kvelden før. Jenta fra Japan gjorde sakene sine bra å hang veldig godt med Justina K. Justina og Masako bytett på å gå foran å dra. Dette medførte at de fikk en god luke ned til de andre konkurrentene.  Astrid jaget bak som beste norske sammen med Smutna og Kari Vikhagen Geitnes.

Dessverre gikk toget for Post eller Kjølstad tidlig, og på toppen av Dølfjellet var vi kun to TUBere igjen i det rundt 30 mann store feltet. Over Raudfjellet blåste det mye, og farten i tetgruppa ble roligere, og vi skjønte alle at det gjaldt å spare krefter og psyke seg opp til det kom til å smelle fra Kvarstaddammen, og opp til Midtfjellet. Som ventet sprakk gruppa opp, og hvem som skulle kjempe om seieren ble klart. Her viste Dahl at formen fra Vasaloppet ikke var borte, og passerte i tet på Midtfjellet.  Vetle passerte først i tredje gruppe på 12. Plass. Her tok vi også igjen jentene, og det var gledelig å se at Masako lå i tet, mens Astrid kjempet om 6. Plassen. Det så bra ut for TUB!

Astrid_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Herfra og inn viste Dahl styrke, gikk ”cowboy” nedover, og hadde på det meste 8-10 sekunders luke. Men det ble spurt, og etter mye knuffing med Eliassen fikk Dahl fritt spor, og tok seieren forholdsvis lett i spurten! Ufattelig deilig å se Dahl ikledd kransen andre rennet på rad, og ikke minst utrolig viktig for teamet. Etter mye motgang for laget tidligere i sesongen, har Frelseren fra Nord faktisk vært Frelseren fra Nord, og redder lagets sesong i de to viktigste rennene for sesongen.

Masako Birk_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Dahl_o

(Foto:Magnus Ôsth/Skiclassics2016)

Vetle spurtet inn til 11. Plass og årsbeste, mens Johan kom skuffet i mål på en 30. Plass. Arne slo Alsgaard i spurten om 74. Plassen, og klaget over et vondt håndledd. Du må stake mer, Arne! I dameklassen sikret Masako seg en pallplass, mens Astrid kom inn til en 6. Plass. En bra dag for TUB! Nå gjenstår kun avslutningen i Åre, og vi er veldig klare for å fortsette trenden og vise at vårformen er inntakt!

 

 

 

Vasaloppet 2016 ble kronet med seier!

For en fantastisk helg det ble for Team United Bakeries (TUB).

dahl

(Magnus Ôsth/SKiclassics)

La oss begynne fra starten.

Etter en tung sesong med mye sykdom og skader i laget, samt noe stang ut på ski var TUB meget revansjesugen foran årets største begivenhet. Vi har vært på skuddhold hele vinteren med dobbelt seier i sesongens første løp La Scambeda, og pallplasser i nesten vært løp, men vi ønsker å sloss om seirene også. Vi har vært heldige og fått en bra oppkjøring mot vasaloppet. Alle løperne som i utgangspunktet var friske, fikk trent bra i den 3uker lange friperioden vi hadde. Trønderbataljonen kjørte opplegg hjemme i Trondheim da byen var dekket med en god meter snø. Det betydde mindre reising og mer hvile mellom øktene. Siste hardøkt var Skieneren i Oppdal hvor TUB tok dobbelt med hjemmehåpet Tore Berdal foran Dahl.

FullSizeRender-1

Alt av løpere og støtteapparat ankom Sälen onsdag for å ha god tid til å forberede seg grundig. Smørerne begynte tidlig å teste ski og løperne kjørte test økter i løypa, samt testet nye ski og taktikk. En noe usikker værmelding med nedbør i varslet den ene dagen for å melde opphold igjen dagen etter, holdt hele TUB på tå hev hele uka. Da startskuddet gikk søndag morgen var TUB godt forberedt på nysnøen som hadde lagt seg i sporet. John Kristian hadde sikret seg med en avbitertang i tilfelle startsnora skulle svikte i år også. Han fikk heldigvis ikke bruk for den.

FullSizeRender

 

Det viste seg tidlig at føret gjorde at det ble mange som hang med veldig lenge. Nysnøen i sporet gjorde det meget tungt å ligge helt først, og det ble veldig god glid lengre bakover i køen. Mot Mångsboderna var det også kommet opp mange dameløpere i tetgruppa. Riktig så trivelig var det. TUBs løpere brukte tiden fornuftig med å være ekstra tidlig ute med å fylle innpå med mat og drikke. Noen tissepauser ble det også.

Når feltet nærmet seg Evertsberg var det gått ut to tigre i brudd. De fikk raskt flere minutter og det ble antydninger til panikk i hovedfeltet. TUBs utholdenhetsbohem Arne Post tok ansvar og satte opp farten i gruppa. Etter hvert kom også Vetle Thyli opp og bidro. Tidsluka ble stabilisert men hovedfeltet var fortsatt to minutter bak og det var ikke mange mil igjen. Etter Høkberg er det bare 19km igjen til mål, og da begynte TUBs John Kristian Dahl og ta noen solide føringer. Brink og Cologna ville også være med å holde farten oppe. Kjølstad kom seg opp og farten ble skrudd opp ennå ett hakk. Feltet tok igjen den ene tigeren og fikk gode sekunderinger. Når Eldris ble passert var det klart at det mest sannsynlig ville bli en massespurt. Alle ville ligge langt framme, men ikke helt fremst. En vanskelig kombinasjon. Dahl tok ingen sjanser og la seg i eget spor helt fremst når det gjenstod 6km. På vei inn i moraparken kom Kjølstad seg opp også. Det var nesten tredve løpere med inn, men TUB hadde to helt fremst samt Thyli rett bak. Alle spor var tatt i bruk, og det var en spent stemning i feltet. Farten ble gradvis skrudd opp mot mål. Ingen ville gå for hardt i front, og ingen ville slippe noen andre forbi. Inn på siste oppløp med 500meter igjen var farten allerede veldig høy og tigergutt Hoelgård starten spurten med ca 100m igjen. Det ble en vill massespurt, hvor Dahl fikk holde sitt eget spor og manet fram uante krefter siste metrene. Det holdt til seier foran to tigergutter! For en fantastisk følelse. Ubeskrivelig deilig å lykkes i vårt ”VM” i langløp. Kjølstad kom på en fin 8.plass etter litt klabb og babb i spurten. Thyli kom in på halen av feltet til solid pers med sin 19.plass Berdal og Post som hadde bidratt mye underveis gikk rolig inn noen minutter senere. På damesiden tok Astrid en kjempefin 5.pl Hun var lenge med teten der. Masako fikk det litt tyngre og ble nr 8.

IMG_5711

 

Endelig satt den skikkelig. En enorm opptur for støtteapparatet, trenere, smørere, teameier, ja alle sammen. Det er dette vi jobber mot hver dag hele året. Og da lykkes er intet mindre enn utrolig. Vi vet hvor vanskelig det er. Det er mange andre løpere og team som jobber knallhardt der ute og alle med samme mål. Vi er ydmyke mtp den jobben våre konkurrenter legger ned. Vi tar ingenting for gitt. Denne karamellen smakte godt. Nå er det full fokus mot birken om to uker og nye muligheter der!

 

Dobbiaco Toblach

Etter fire helger på rad med langløp i henholdsvis Sveits, Italia, Østerrike og til slutt tilbake til Italia igjen skal det faktisk bli godt med ett par frihelger. Sesongen er på langt nær over, og vi har kanskje noen av de mest prestisjetunge løpene igjen på hoggestabben. Vasaloppet seiler opp som et av sesongens høydepunkter. Birkebeineren henger også høyt, og hvem vil ikke avslutte sesongen med ett godt løp i Åre etter påske.

Masako Tob

(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Løpet her i Toblach ble noe kuttet ned pga snømangel. Med gode 3mil på planen og fine skiforhold ble dette en bra helg for TUB. Frelseren fra nord staket seg inn til en flott 3.plass og viser igjen gode takter etter 2 mnd siden siste nettkjenning. Masako Ishida klinket til på hel volley og fikk også med seg en flott 3.plass. Nå som hun har fått smaken på staking blir hun skummel å ha med å gjøre i de 3 siste løpene. Dahl viser gryende form og med litt tunfisk på innerlommen før Vasaloppet blir han å regne med igjen. Kommer Dahl seg forbi den fordømte startvaieren er mye gjort. Det ryktes at han går med ei tang i år. Ellers var Astrid sin 6.plass absolutt godkjent.

Dahl2 tob

(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Tipper Astrid fort kan finne på å stake Vasaloppet. Det ryktes at hun fått satt skispor opp alpinbakken i Oppdal. Det blir man sterk av. Vetle hadde også en brukbar dag og nikket inn en 12.plass. Moro å se at folk fra Toten kan å stake også. Nå har nok denne gutten fått blod på tann! Tore og jeg gikk direkte i offside. Jeg lekte hengende spiss litt for lenge, mens Tore truet bakrommet. Etter å tenkt oss litt om etter løpet fant vi ut at vi fortsatt er best uten ball og blir nok å finne med ski på beina området Salen 6.mars. Dahl tob
(foto: Skiclassics/Magnus Òsth)

Nå vender vi nesen hjemover og går inn i en treningsperiode. Det er 3 uker til årets viktigste løp. Vasaloppet. Salen-Mora. 9mil. Vi på TUB ser virkelig fram til dette!