Nest beste nordmann, men sørgelig ensom baker

Publisert: 08.03.2010 20:37
Av: Thomas Henriksen

Det var så nære så nære, en periode hadde jeg virkelig troen på at jeg endelig skulle nærme meg topp ti i Vasaloppet. Men brått og litt uventet traff jeg den berømte veggen og hadde mer enn nok med å holde meg i sporet og flytte armer og bein meter for meter nærmere Mora.

Noen timer tidligere i Sälen var alt som det pleier et times tid før starten. Nervøst, men relativt rolig. Skitestingen gikk bra, valgte en noe utradisjonell sammensetning av ski. Dvs en av mine og en av Svein Olav sine. Relativt fin slip, med rill i bakskiene.

Starten gikk og fra en litt dårlig startposisjon var jeg helt i front etter noen hundre meter. Opp første bakken og jeg registrerer at Team Alsgaard har en plan da Myrland lettere febrilsk løper mellom sporene for å komme til tet. Vel oppe på myrene har noen løpere fått en luke, men en kjapp titt rundt i feltet så ser jeg alle forhåndsfavorittene. Fett tenker jeg, det da blir det ro i feltet og et jevnt tempo. Den første skikkelige fartsøkningen kom i bakkene opp mot Risberg. På verst tenkelige tidspunkt for Andrè som gikk med en stav etter et stavbrudd ved Tännenget. Forsøker å gå frem i tet og bremse feltet, men med fem spor i bredden og relativt mange fartskåte grønne vikaransatte er det ikke lenge jeg får ligge i front.

Risberg passeres og i det småkupperte terrenget etterpå er det mange som sliter. Feltet forvandles til en lang rekke og gang på gang snur jeg meg og håper på besøk av noen flere gule bakere. Audun kommer nesten opp, men desverre har ikke han dagen eller ski som går av seg selv. Ved Evertsberg er feltet redusert til i underkant av 40 løpere. Etter Evertsberg titter solen frem og en liten periode synes jeg skiene mine taper seg. Heldigvis skyer det til igjen! Strekningen før Oxberg har avgjort Vasaloppet tidligere og som vanlig gikk det relativt hardt i bakkene før Oxberg. Ytterligere løpere faller fra, og jeg føler at kreftene fremdeles holder bra.

Hadde noen spurt meg på forhånd om hvor Vasaloppet ville bli avgjort hadde jeg satt alle pengene mine på at Tynell ville rykke på samme sted som i fjor. Hodet var med, men ikke kroppen. Var langt fremme og trykket på det jeg var kar om, men desverre var det slutt på sukker og krefter. Det som var igjen av felt var sprengt i fillebiter av Tynell og det tok et par kilometer før jeg fikk noen rygger å henge på. Gikk "all in" men det ble bare tyngre og tyngre.

Vel inne på oppløpet innså jeg at det ble den litt bitre 21.plassen, altså en plass dårligere enn i fjor. Egentlig godt fornøyd, spesielt med tanke på hvordan jeg har prestert på de andre løpene hittil i sesongen. Meeeeen..... Det er så mye som kan gjøres bedre.

Thomas