Litt tomt og trist

Siste rennet er unnagjort, og som vanlig sitter jeg igjen med en litt tom følelse. Denne gangen er det ikke på grunn av resultatet eller rennet i seg selv, men at Andrè forlater Team United Bakeries.

Foreløpig trøster jeg med med at tilstanden sikkert bare er midlertidig. Det går nok bare noen uker, eller kanskje en drøy måned før det kommer en telefon fra Bygstad om at hjemmesittertilværelsen ikke fungerer og om vi har en ledig plass på laget...

"Bo" har vært med på laget siden starten, riktignok var jeg litt skeptisk til å ha med noen som bor 40mil unna, men den skepsisen forsvant etter 2minutter på første samlingen. Etter dette har det blitt utallige samlingsdøgn, timer i myra og en helt haug med gode plasseringer. Det var Andrè som satte Team United Bakeries på langløpskartet første gang med sin utrolige 5.plass i Jizerska i 2009, og viste oss andre at det faktisk er mulig å kjempe med de beste. Jeg kjenner vel få som som er mer snakkesalige på langtur, selv når farten skulle tilsi at enstavelsesord er det eneste riktige! Andrè sprekker aldri, sikkert fordi han alltid er villig til å gå i kjelleren på trening. Senest på samlingen før Vasa'n var han så knekt etter øktene at jeg umulig trodde han ville komme tilbake, resultatet ble som kjent 8.plass.

Noen udødelige sitater:

"There are no streets where i come from", etter at TD'n i Tsjekkia kommenterte at Haugsbø ikke hadde fylt ut adressen sin skikkelig 

 "Skate or die", Haugsbø før enhver økt skøyting.

Uansett, lagt opp, trappe ned eller hva du velger å kalle det. Jeg vedder mye på at vi kommer til å se en sterk, sulten og topptrimmet "Bo" på start når FIS Marathon Cup starter på nyåret i 2012. Jeg har allerede booket inn på camp Haugsbø i forbindelsen med Storehesten Opp i juni, og fra august har jeg fri tre uker i måneden..

Thomas H.