Helgetur til Blefjell

Etter mye staking og styrketrening forrige uke, tok jeg to fridager for å få tilbake litt overskudd. Etter det ble kursen satt mot Blefjell; stedet svigerfars våte hyttedrøm er blitt til. Der skulle det bæres stein, kalkes og gjødsles. Mellom arbeidsslagene ble det tid til et testløp og en intervall.

Forhåpentligvis blir avkastningen av vårt arbeid en plen allá Kjekstad golfbane. Jordkvaliteten er muligens ikke helt topp, men ved hjelp av svigerfars noe pertentlige håndlag, skal nok gresset gro i voldsom hastighet. 

Testløpet var tungt, men gøy. Gianten lystrer bedre enn noen annen sykkel jeg har prøvd. Med de nye hjulene fra American Classic har den blitt lettere, noe som trengtes opp de seige bakkene til Blefjell. Morsomt at Martine slang seg med, selv om treningsgrunnlaget er supertynt etter mye lesing og jobbing den senere tid. Hun fikk fem minutters forsprang, og jeg jaktet henne som en sulten hund. Heldigvis (?) klarte jeg å ta henne igjen, så neste gang blir handicapet større. 

Intervallen ble gjennomført som elghufs. Tungt og leit, men sikkert bra for skroget. Både hjerte og lunger fikk kjørt seg skikkelig i det som til slutt ble fem drag på mellom seks og fire minutter. På slike intervaller løper jeg med en puls på mellom 90 og 95 prosent av maks - melkesyren pumper med andre ord godt i systemet. Dette er ikke min favorittøkt, men for å kunne henge med i langløpene trenger en forholdsvis god kapasitet, selv om stakestyrken selvfølgelig er viktigst i for eksempel Vasaloppet.

Valdresrittet blir på lørdag min rittdebut for sesongen. Etter det blir det Birken - og da trenger jeg noen timer på karbonhingsten fremover. Det blir bra!