Følelsen av å gå næringstom

Med jevne mellomrom blir jeg minnet om hvordan det er å gå "tom".
Det er ikke lett å beskrive følelsen, men jeg kan jo forsøke..

Begynner å bli en god stund siden sist nå. Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det under Norefjellrennet.

Tirsdagen i forrige uke innledet vi med en fjelltur på ca 2t 30min. Som andreøkt skulle vi ha en rolig skøytetur. Allerede dagen etter skulle Toppidrettsveka starte med første øvelse, så vi var innstillt på en pen og rolig skøytetur for å ha litt overskudd til de kommende konkurransene.

Det gikk fint i 20 minutter. Derifra og inn var det for min del høy terskel fart. Vi var tre stykker som la i vei, de andre hadde vett nok til å la være. En interessant faktor var at vi viste ikke hvor lang runden var, eller om det i hele tatt var en runde vi gikk.. Dermed var det en utfordring å disponere kreftene.

Den som innledet det hele og dro fra start begynte relativt tidlig å ane uro. I håp om roligere tempo la han seg bak i gruppa. Men siden hjernen min for lengst hadde sluttet å fungere, så fortsatte jeg drajobben i samme tempo.

Endelig ser vi ett skilt: 24 Km til Aure! Plutselig er vi bare to stykker igjen. Og det var selvsagt ikke tema å roe ned tempoet.

Nytt skilt! 11km til Aure!: Nå skjønner jeg hvor dette bærer. Jeg lar sistemann gå frem for å styre tempoet. Til liten nytte, for tempoet holder seg oppe.

6km til Aure: Jeg går nærmest fiskebein over ei bru som har en svak stigning. All kraft i beina er på mystisk vis forsvunnet. Klarer heldigvis å dra meg fremover med armene. Den siste bakken opp til Aure var uendelig lang. 

Det er vanskelog å beskrive følelsen. Ord blir fattige. Gleden over å endelig komme frem er også ubeskrivelig. Må vel bare oppleves... Sistemann var selvsagt dratt i fra meg for lenge siden, men  jeg tror ikke han var helt upreget. Syntes jeg skimtet noe padling i svak nedoverbakke langt der fremme, håper jeg.

 Turen ble for min del 2t 45min.

Du skal tro vi gledet oss til toppidrettsveka etter den økta! Men det gikk da bra det også. Nå er jeg sliten, men etter litt hvile gleder jeg meg til å peise på med mere trening.

anders