Et blogg innlegg om roing

Etter all den roinga jeg gjør nå vil OL i London være et naturlig mål

Mens teamet har pusha km, timer, svette og sol på Sognefjellet, har jeg i likhet med Callesen vært benkesliter på lesesalen. Siste eksamen ble unnagjort i går og følelsen er ikke god. Så her er det bare å begynne med litt lett oppvarmingsroing for å forklare hvorfor jeg mest sannsynlig må ta eksamen om igjen neste vår. Vært på altfor få forelesninger, lest for lite, en foreleser jeg ikke har forstått meg på (altså ikke noe grunn til at jeg burde ha vært på forelesningene) for vanskelig pensum.  

Treninga har det også vært så som så med. Det går i bølgedaler fra det helt katastrofale til ganske bra. Bedriftsstafetten under Oslo Skishow var rett og slett labert. Jeg gikk som en kråke og var helt utslitt. Dagen etter var det klubbløp for Rustad IL. Her gikk det imidlertid meget bra, så jeg tenkte det var en fin feiring på at skolesemesteret ved å løpe mitt første maraton, Nordmarks Skogsmaraton.

Og nå begynner ro-økta for fullt! Det ble nemlig tjejdeng , og ikke bare det, men tjejdeng av samboeren.  Jeg startet greit og lå på en km fart på rett under 4min og følte det gikk veldig lett. Etter 10km fikk jeg noe så inn i gamperæva hold/krampe i magen å måtte roe ned og ble liggende på ca 4min på km frem til ca 25km. Ble løpende med krampa av og på frem til ca 30km. Drakk lite, spiste ingen ting, og løp anspent, så det smalt i beina etter ca 32km. Det gjaldt med andre ord bare om å komme seg til mål, og det klarte jeg på under tre timer etter full mobilisering og 5min pr km den siste halvtimen. Tjejen kom etter 30km da jeg sto og koste meg med et glass cola og hun moste rett forbi og mer så jeg ikke til henne. Donald Duck gangen er nå intakt for de kommende dagene. Løpet var i hvert fall fint, og jeg er glad debuten er unnagjort. Når neste blir skal derimot være usagt. Nå gleder jeg meg til å komme skikkelig i gang med treninga og legge bak meg en uke full av nederlag. Og det blir vel jeg som må lage middag i dag.