Endelig konge...!

Løpsformen er fortsatt begredelig. Og særlig i motbakke har det gått kraftig nedover siste 10 årene. Husker ikke sist jeg ikke var "lanterne rouge" på TUB´s bakkeintervaller. Men idag var jeg konge! Jeg trengte bare å endre strategi...

Og endringen bestod rett og slett i å bytte motstandere. Fra å kjempe mot gaseller som Myrland, Henriksen og andre storfresere - valgte jeg kona som motstander i dag. Enkelt ikke sant? Hvorfor har jeg ikke gjort dette før...?!

Jeg var til og med frekk nok til å gi henne 30-40 sek forsprang, slik at jeg kunne få gleden av å suse forbi på slutten av 3 min draget. For en herlig følelse - for meg vel og merke... Rønnaug var mindre fornøyd med min taktikk. Men mosjonsidretten er nådeløs!

For familiefredens skyld iler jeg til og forteller at Rønnaug er sprek. Selv om jeg løper mye dårligere enn før, kan jeg garantere at ingen andre med hennes treningsgrunnlag hadde vært mindre enn 40 sek bak på dagens intervaller. Og når hun nå får tid til å trene resten av sommeren, må jeg kanskje finne nye motstandere for å bygge selvtillit. Kanskje må jeg til og med ringe Bjørn Dæhlie...?

Thomas A