Birkebeinerrittet

Etter 3 år borte fra Birkebeinerrittet, gjorde jeg et lite comeback idag. Og det gikk bra!

Noen rolig åpning kan man ikke ta seg råd til, hvis man ønsker å få et godt resultat i eliteklassen. Her gjelder det å være så langt fremme som mulig, slik at man havner i en bra gruppe. Jeg hadde et lite håpe om å kunne følge teten, og det gikk bare såvidt. Syklet det jeg hadde opp til Skramstad og gjennom det tekniske partiet ved Djuposet. Når vi så kom ut på veien igjen lå jeg et lite stykke bak teten, men sammen med en del andre, blant annet vinneren Stian Remme klarte vi å karre oss tilbake i front. Når jeg først hadde kommet meg opp til teten igjen, gikk det ikke så veldig fort. Så hadde en relativt behagelig tur derfra og inn til Lillehammer.

Hadde ikke noe sjanse i utforkjøringene inn mot mål. Og må innrømme at jeg tenkte litt på Trippelen også. Fokuserte på å komme meg helskinnet til mål. Trillet inn til en 15.plass, 43 sek bak vinneren. At jeg skulle være nærmere vinneren i Rittet enn i Rennet, der jeg var 1.03 bak, var jo litt overraskende. Men sånn kan det bli når det blir taktisk kjøring i tetpulja.

Med 7.plass i Rennet, og 15.plass i Rittet ser det lovende ut med tanke på å vinne Trippelen for fjerde gang. Men har respekt for Løpet. 21km utforløping er krevende.

Gratulerer forøvrig sykkellaget med 3. og 4.plass.