Bedre og bedre?!

En knapp uke etter Vasaloppet har rennet og inntrykkene sunket inn og den lille skuffelsen jeg følte etter målgang er erstattet med en glede over å ha prestert årsbeste på årets viktigste dag!

Alle ønsker å vinne, enten over konkurrentene eller over seg selv. Mitt store mål var å forbedre 20.plassen fra Vasaloppet i fjor, og nærme meg den magiske topp ti grensen. Desverre så var det 20 mann som var sterkere enn meg i avslutningen denne søndagen.

Likevel synes jeg at jeg lykkes sinnsykt bra, uavhengig av plassering.

Jeg hadde latterlige gode ski, spesielt der det var kaldt. Spikerfeste og bedre glid enn de fleste. I utforkjøringene etter Høkberg hadde jeg 30-40meter opp til neste gruppe. Jeg tittet ned på skiene og ba en stille bønn: " Gutter, dere har reddet meg tidligere, nå er det på tide å gjøre det samme". De sviktet meg ikke.

Jeg hadde et serviceteam en vinner verdig. Gutta stod på nesten døgnet rundt i dagene før. Underveis i rennet er jeg sikker på at de presset minst like hardt som oss ute i sporet. Sven Ivar, broren til Audun som lå i venstrefila fra Sälen til første drikkepost på Mångsbodarna uten tanke på annet enn å rekke frem til rett tid. Eller resten av gjengen som improviserte stort dere trafikken gjorde det umulig å nå frem i tide.

Jeg gikk et taktisk nesten perfekt løp. Kastet bort lite krefter i starten og klarte å være offansiv og langt fremme i feltet utover i løpet. I år var jeg perfekt plassert når rykket gikk, men desverre ikke god nok. Det er ikke noe tvil om hva som må trenes mer på!

Jeg traff med dagsformen og humøret. Har sjelden opplevd et morsomere skirenn, selv når jeg var dypt nede i kjelleren en drøy mil før mål.

Thomas